Klage nr 2012131

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 14. januar 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                     Privatmegleren Prestige – Prestige Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:              Meglers vederlag

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren inngikk salgsoppdrag med innklagede den 19. april 2012. Klageren var misfornøyd med innklagedes gjennomføring av oppdraget og sa opp avtalen i september. Klagen dreier seg om nedsettelse av innklagedes vederlag.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren inngikk salgsoppdrag med innklagede den 19. april 2012.

 

Klageren anfører at det ved oppdragsinngåelsen var opphausing av leiligheten fra innklagedes side, og det var ikke grenser for hva man kunne få i fortjeneste. Det ble blant annet uttalt ”blir ikke denne leiligheten solgt innen juni så slutter jeg som megler”, ”går ikke leiligheten for mer enn 2.2, kjøper jeg den selv” og ”denne typen leiligheter går for 2.3 og 2.4”. klageren ser på denne oppmuntringen som villedende, og den har i følge henne gjort at hun var mindre kritisk i prosessen underveis, blant annet når det gjaldt en kostnad på kr. 24 000 for annonsering i Aftenposten. Innklagede skal ha sagt at dette var stedet å nå investorer, og at klageren ikke ville tape på en slik investering.

 

Dagen etter oppdragsinngåelsen ble klageren oppringt av innklagede og bedt ut på kaffe.

 

 

Klageren mener dette er i strid med god meglerskikk, og at det er svært uprofesjonell oppførsel.

 

Første visningsrunde ble avholdt 29. og 30. april 2012. At visningene ble avholdt rett i forkant av 1. mai førte til dårlig oppmøte da mange var bortreist og hadde tatt seg langfri. Klageren synes det er rart at innklagede ikke kunne forutsett dette før visningene ble annonsert.

 

Innklagede anbefalte klageren å avholde neste visningsrunde 13. og 15. mai 2012. Klageren spurte da innklagede om de så for seg en budrunde på 17. mai. Innklagede svarte at budrunden ville bli avholdt 18. mai, dette var en inneklemt fredag, og klageren mente dette ikke var heldig. Det ble avtalt at neste visning skulle holdes i uke 22, helgen etter pinse. Halvveis ut i uke 22 hadde klageren ikke hørt noe fra innklagede og ringte for å høre hvordan det lå an med visningene. Innklagede svarte at de ikke ikke hadde kapasitet, og at de derfor måtte bli enige om en ny dato. Klagerens tillitt til innklagede var på dette tidspunktet svekket.

 

Visningene ble avholdt 10. og 11. juni 2012. Klageren måtte selv ringe innklagede 12. juni for å høre hvordan det gikk. Det hadde på det tidspunktet kommet inn to bud, ett på kr. 1 500 000 og ett på kr. 1 800 000. Klageren stilte seg igjen spørrende til den manglende dialogen og opplevde at kommunikasjonen med innklagede var svært dårlig. Innklagede opplyste at de to budgiverne var i gang med å skaffe ytterligere finansiering. Dette ble dratt ut i tid og først
18. juni ble det to budgiverne avskrevet.

 

Innklagede har benyttet to forskjellige meglere på oppdraget noe som også var en frustrerende faktor for klageren. Det var svært stor kontrast mellom tilbakemeldingene på leiligheten som klageren fikk av innklagede ved oppdragsinngåelse, og de hun fikk en tid ut i salgsoppdraget. Plutselig var planløsningen en hake, sammen med standarden på kjøkkenet og badet. Klageren stiller seg spørrende til hvorfor innklagede ikke tok opp dette allerede innledningsvis.

 

Klageren pusset opp kjøkkenet og oppgraderte deler av leiligheten for å se om dette kunne hjelpe.

 

Etter tredje visningsrunde, 19 og 20. august,  følte klageren at det var riktig å si opp oppdraget. Klageren sendte innklagede en skriftlig klage den 5. september, og oppdraget ble sagt opp den 7. september 2012. I dette tidsrommet hadde innklagede kontakt med en interessent. Først etter denne oppsigelsen startet budene å komme. Klageren stiller seg undrende til at innklagede etter oppsigelsen viste en aktivitet som aldri ble vist før i oppdraget. Klageren følte at det var plagsomt at innklagede fortsatte å formidle bud etter at oppdraget var sagt opp.

 

Klageren mener innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk og mener innklagedes vederlag derfor må settes ned etter eiendomsmeglingsloven § 7-7.

 

Innklagede anfører:

Innklagede beklager innledningsvis at leiligheten ikke oppnådde den forventede respons i markedet. Innklagedes vurdering av leilighetens potensial ble imidlertid basert på en analyse av hva sammenlignbare leiligheter i samme område hadde blitt solgt for. Det ble også innhentet takst fra en uavhengig takstmann som konkluderte med en verditakst på kr. 2 200 000, noe som også var i tråd med innklagedes vurdering.

 

Innklagede kjenner seg ikke igjen i klagerens beskrivelse om at dialogen har vært dårlig eller mangelfull. Det beklages imidlertid at klageren har oppfattet det på denne måten.

 

Innklagedes anbefaling av visningsdager og annonsemedium var klare og bevisste valg ut fra et ønske om å oppnå et best mulig resultat. Innklagede har svært god erfaring med annonsering i Aftenposten og anbefaler dette for sine oppdragsgivere. Når det gjelder klagerens ønske om visning i uke 22, hadde innklagede aldri gitt noe løfte om dette da det var liten ledig kapasitet på dette tidspunktet.

 

Innklagede beklager at klageren ikke ble informert om budene som ble mottatt den 12. juni før hun selv ringte innklagede samme ettermiddag.

 

Det er riktig at flere av de besøkende på visningene begrunnet manglende interesse med en upraktisk planløsning. Dette kom overraskende på innklagede, men det var selvfølgelig tilbakemeldinger han måtte videreformidle til klageren.

 

Den 6. september ble det av innklagede mottatt et bud på kr. 1 900 000 inkl. møbler med unntak av eventuelt private gjenstander. Dette var samme dag som klageren muntlig informerte innklagede om at hun ønsket å avslutte oppdraget. Innklagede avtalte da med klageren at han skulle avklare hvor høyt budgiveren var villig til å strekke seg. Budgiver høynet sitt bud til kr. 1 990 000, som også var prisantydning. Klagerens tilbakemelding var at hun ønsket å avslutte oppdraget, og innklagede ba henne sende en oppsigelse skriftlig. Denne ble mottatt 7. september.

 

Innklagede beklager at salgsprosessen ikke ble som forventet og har stor forståelse for at klageren er misfornøyd med at resultatet ikke ble som forespeilet. Innklagede har gitt avkall på sitt oppsigelseshonorar og tilretteleggingshonorar, til sammen kr. 19 800, som han har rett på etter oppdragsavtalen.

 

Til forundring har innklagede registrert at leiligheten ble overskjøtet fra klageren til ny eier den 26. oktober 2012 for kr. 1 850 000, altså kr. 140 000 lavere enn det budet han oppnådde for klageren.

 

Innklagede mener klagen bør avvises.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder nedsettelse av meglers vederlag.

 

I følge oppdragsavtalen er det avtalt at det ved oppsigelse av oppdraget skal betales et vederlag på kr. 9 900 og tilretteleggingsgebyr på kr. 9 900, samt vederlag for avholdte visninger. Klageren har verken blitt fakturert for oppsigelsesgebyret eller tilretteleggingsgebyret i oppgjørsoppstillingen, det er således allerede gitt et avslag på kr. 19 800 på vederlaget.

 

Meglers vederlag kan settes ned eller falle helt bort i de tilfeller der det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra meglerens side, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Reklamasjonsnemnda kan ikke se at det er dokumentert forhold som tilsier at vederlaget skal settes ytterligere ned.

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.