Klage nr 2013095
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 20. januar 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
Kongsberg Eiendomsmegling AS
Postboks 797
3606 Kongsberg
Saken gjelder: Budgivning
Saksfremstilling:
Klagerne er fire personer som ønsket å gå inn i et sameie på et hyttekjøp. Klagerne la inn bud. De fikk avslutningsvis tilbud om å kjøpe innbo i hytta for kr 47 000, og ga tilbakemelding om at de ikke ville gi mer enn kr 20 000 for dette. Hytta ble solgt til den andre budgiveren uten at klagerne ble gjort oppmerksom på at kjøpesummen for innboet var avgjørende for salget.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klagerne ønsket å gå inn i et sameie på et hyttekjøp og fant et interessant objekt. De var på visning og la inn bud dagen etter. De kom da i budrunde mot en annen part. Alt gikk greit for seg i starten med vanlig budgivning, eneste å kommentere var at de la inn et bud på
kr 2 350 000 med frist til kl 0900 på kvelden den 17. september 2013 pr SMS og fikk svar tilbake om at dette var mottatt. De ringte tilbake morgenen etter for å verifisere dette, og fikk da som svar at høyeste bud var kr 2 300 000 fra den andre budgiveren. Klagerne viste til sin SMS og innklagedes svar på denne kvelden før, så da løste det seg.
De store problemene startet da det kom bud på kr 2 400 000 fra den andre parten, og klagerne med en gang høynet til kr 2 410 000 med akseptfrist kl 1000. Da fikk klagerne kort tid etter en forespørsel om de var villige til å kjøpe innboet for kr 47 000. De sa at de ikke ville gi mer enn kr 20 000 for dette. Informasjonen ble gitt innenfor akseptfristen. Klagerne anså at de
hadde et bud inne på kr 2 430 000. Kort tid etter ringte innklagede og informerte om at eiendommen var solgt til den andre budgiveren. Klagerne var «i sjokk og vantro». De var ikke blitt informert om at en avgjørelse rundt innbo skulle være avsluttende i budrunden, og de fikk heller ikke informasjon om at det forelå en høyere pris enn det de ga bud på. Klagerne mener innklagede er pliktig til å informere om dette før han velger å avslutte budgivningen.
Klagerne hadde satt seg et «tak» på kr 2 550 000 på eiendommen, og var altså villige til å øke prisen. De ville gjerne økt sitt bud på selve hytta, dersom de hadde fått vite at det var kommet et høyere bud enn det de hadde, men var ikke interessert i å høyne summen for innboet, da dette var en annen avtale enn selve budgivningen på eiendommen.
Klagerne mener at innklagede ikke har opptrådt i henhold til god meglerskikk.
Innklagede anfører:
Det ble ifølge innklagede gjennomført en korrekt og forsvarlig budrunde på eiendommen. Klagerne hadde ved budstopp høyeste bud med kr 2 410 000, neste bud var kr 2 400 000. Selgeren ønsket ved budavslutningen og før akseptfristens utløp å gi et tilbud om kjøp av møbler og innbo som var i hytta. Samtlige budgivere fikk skriftlig tilbud spesifisert i egen liste fra selgeren, for kr 47 000, som ville komme i tillegg til budsummen. Klagerne avslo selgerens tilbud, og var kun villige til å betale kr 20 000 for møbler og innbo. Budgiver nr 2 aksepterte tilbudet på kjøp av møbler og innbo for kr 47 000. Ut fra en helhetlig og praktisk vurdering ønsket selgeren derfor å akseptere budgiver nr 2 som kjøper av eiendommen.
På innklagedes budskjema står det klart under viktige avtalerettslige forhold pkt 3: «Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.»
Klagen anses ifølge innklagede uegnet for behandling i nemnda og må avvises. Innklagede kan ikke i ettertid gjøres ansvarlig eller stilles til ansvar for at selgeren ønsket å akseptere en annen budgiver enn klagerne.
Klagernes ytterligere anførsler
Klagerne fikk ingen informasjon om at det var noen form for avslutning av budrunden. Dette er hele sakens kjerne. Alle parter i budrunden skal informeres om at det er kommet bud eller motbud. Denne informasjonen fikk klagerne aldri. De takket nei til å betale hele summen for dette merkelige tilleggstilbudet som i vanlig kjøp og salg av eiendommer er noe som avklares mellom selger og kjøper etter at budrunden er ferdig. Klagerne var ikke ferdige med budrunden på selve hytta og fikk da ikke tilbakemelding om at den annen part hadde et høyere bud, eller høyere totalpris på eiendommen.
Når det gjelder akseptfristen hadde klagerne selvfølgelig forlenget denne med sitt nye bud, dersom de hadde blitt informert om at det var et høyere bud fra den annen part. På dette punktet kan det ikke være noen som helst tvil, og innklagede forsøker å vri seg unna ved ikke å nevne dette i tilsvaret. Klagerne spør hvorfor de ikke ble informert om at det fantes et høyere bud/totalpris enn deres. De spør også hvorfor de ikke fikk informasjon om at det var en form for budstopp ved dette ekstra tilbudet som dukket opp midt i budrunden.
Innklagedes ytterligere anførsler
Klagerne fikk informasjon om at de hadde det høyeste budet på hytta. Klagerne avslo deretter tilbudet fra selgerne om å kjøpe innbo/løsøre spesifisert på egen liste, til en fast pris på
kr 47 000. Klagerne ønsket kun å gi kr 20 000. Samtlige budgivere fikk samme tilbud. På denne bakgrunnen tok selgeren sin avgjørelse.
Saken må ifølge innklagede avsluttes fra videre behandling i nemnda, da den er åpenbart grunnløs og at innklagede ikke kan lastes for selgerens avgjørelse.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Klagen gjelder budgivning og påstand om mangelfull informasjon ved avslutning av budrunden.
Innklagede har påstått saken avvist. Nemnda mener at saken er tilstrekkelig opplyst til at den kan behandles, og at saken ikke avvises.
Ifølge innklagede, samt budjournalen, hadde klagerne høyeste bud da budgivningen stoppet opp. Alle budgivere fikk tilbud om å kjøpe innbo og møbler for kr 47 000. Klagerne ønsket ikke å betale mer enn kr 20 000 for innboet.
Det står en selger fritt til å selge til den han måtte ønske til enhver tid, også uavhengig av pris.
Reklamasjonsnemnda finner ikke at innklagedes håndtering av budrunden er i strid med kravene til god meglerskikk.
Konklusjon:
Klageren m.fl. gis ikke medhold.