Klage nr 2013096

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 20. januar 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

Meglerhuset Nylander AS Bolig Heimdal

Postboks 8813

7481 Trondheim

 

Saken gjelder:             Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte en eiendom gjennom innklagede som megler. Kontraktsmøte ble avholdt
7. september 2012, og eiendommen ble overtatt av kjøperen 10. mai 2013.

 

Klageren ønsker fastslått om megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk. Videre krever hun

• erstatning med kr 78 726 for tap av solgt areal utenfor avtale.
• vurdert hvorvidt innklagedes regning er i samsvar med inngått oppdragsavtale
• nedsettelse av vederlaget med kr 40 000.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren solgte i august/september 2012 en tomt og ble lovet oppgjør i midten av desember. I slutten av november fikk klageren beskjed om at utbetalingen ikke kom før i mars. I slutten av februar 2013 begynte klageren å etterlyse både oppmåling og framdrift. Hun fikk da opplyst at kommunen ikke hadde fått papirene før 30. november. Dette skyldtes at innklagede hadde hatt papirene liggende. Han hadde engasjert et annet firma som skulle hjelpe ham, en tjeneste klageren ikke hadde bestilt, og som hun ikke skal betale for da det er innklagede som har bestilt tjenesten.

 

Etter at klagerne selv tok tak i saken med kommunen, anfører hun at hun fikk fortgang i behandlingen. Det viste seg at tomtegrensen ikke var der hun hadde påvist den, både ved befaring og på tegning. En tegning kjøperen vet han har fått, men en tegning innklagede ikke husker å ha mottatt på samme møte. Dette er en tegning klageren vet at begge parter fikk på kontraktsmøtet. Dette førte til stopp i prosessen fordi klageren da fikk en biloppstillingsplass på 1,4 m.

 

Da innklagede ble informert om dette, kom det frem at det var et annet firma som har fradelt tomten. Vedkommende hadde ikke fått beskjed om hvor tomtegrensen skulle gå. Kjøperen likte ikke dette og ville trekke seg fordi klageren «prøvde å lure dem», samt at det var et avvik i størrelsen. Innklagede gjorde ingen ting for å dra i land denne avtalen, enda det er han som har unnlatt å ivareta klagerens interesser som selger. Klageren tok selv kontakt med kjøperen og kommunen, og partene kom til enighet – uten innklagedes medvirkning.

 

Klageren er svært skuffet og misfornøyd med prosessen.

 

Først 14. juni 2013 fikk klageren mesteparten av kjøpesummen utbetalt. Dette var en prosess hun ble lovet skulle utføres på tre – fire måneder, den tok hele 10 måneder. Da klagerne omsider fikk pengene, holdt innklagede urettmessig igjen kr 50 000 mer enn oppdragsavtalen tilsier. Den er på kr 96 735. Klageren fikk i ettertid utbetalt kr 22 000 av disse 50 000.

 

Klageren har sendt et motkrav og forlangt restbeløpet på kr 36 000 utbetalt. Motkravet ble sendt den 13. juni, og klageren hevder å være lovet svar innen en uke. Dette svaret har hun ennå ikke mottatt til tross for etterlysning.

 

Klageren tok til slutt kontakt med adm. direktør hos innklagede og håpet på fremgang og avslutning på en rettmessig måte. Klagerne sitter med et inntrykk av at han ikke har satt seg inn i saken, og etter en oppgjørsoppstilling fra ham, regnet klageren ut at innklagede skylder henne kr 58 190. Dette inkludert en tjeneste på kr 20 000 som klageren aldri har bestilt. Innklagede bekreftet også ifølge klageren at et beløp på kr 38 190 ikke står i oppdragsavtalen, men likevel skal betales av klageren. Klageren har bedt om å bli vist hvor i oppdragsavtalen dette står, og hun vil i så fall akseptere beløpet. Innklagede har per dags dato ikke klart å vise henne det.

 

Innklagede anfører:

Meglerne på dette oppdraget har avsluttet sitt arbeidsforhold hos innklagede og har derfor ikke kommentert saken direkte i forbindelse med mottatt klage.

 

Oppdraget var salg av en boligtomt under fradeling, tomten måtte først gjennom en fradelingsprosess hos kommunen før overtakelse kunne finne sted. Kjøpekontrakt er inngått
7. september 2012 og av denne fremgår at «overtagelse kan finne sted så snart fradeling og oppmåling har funnet sted».

 

Da klageren kontaktet innklagede i slutten av november, innrømmet han at papirene hadde blitt liggende hos ham. Årsaken er uviss, men innklagede har tilbudt klagerne en kompensasjon for den forsinkelsen som oppsto. Som anført av klageren, tok innklagede da kontakt med et foretak som overtok arbeidet med fradelingsprosessen. Så vidt innklagede kan se, samsvarer kostnadene med dette arbeidet med de omkostningene klageren ble forespeilet ved inngåelse av oppdraget, differansen er riktignok kr 230 som kan refunderes hvis ønskelig. Innklagede kan heller ikke se at dette skulle oppfatte på annen måte enn at innklagede/selger også velger å benytte takstmann og fotograf i forbindelse med salgsprosessen.

 

Når det gjelder fradelingsprosessen, mener innklagede at føringene i forhold til hvor selve tomtegrensen skal gå, er anført av klageren selv. Innklagede kan ikke se at meglerne har vært med på å påvirke det endelige resultatet. Mailkorrespondansen som lå ved klagen, dokumenterer derimot at det er klageren selv som har lagt klare føringer for hvor endelig grense kan gå ut fra ulike ønsker og behov, og innklagede har ikke vært involvert i denne prosessen. Innklagede finner det derfor urimelig at han skal måtte kompensere klageren for hvor endelig tomtegrense ble fastsatt. Dette er et forhold klageren selv har hatt full oversikt over og kontroll med.

 

En selger må påregne at det påløper et fradelingsgebyr og oppmålingsgebyr til kommunen ved utskilling av tomt. Vanlig praksis er at dette faktureres selgeren direkte fra kommunen, og innklagede antar at det av den årsak ikke er tatt med i oppdragsavtalen. At innklagede her har tatt dette med ved gjennomføring av oppgjøret kan ikke endre på det faktum at dette er en kostnad om selgerne uansett måtte ha påregnet å få i den forbindelse.

 

Klagernes ytterligere anførsler

Dersom det er innlysende at en fradelingssak tar lengre tid, burde innklagede visst dette og informert klageren om riktig tidsperspektiv. Klageren føler at innklagede bevisst har holdt tilbake opplysninger for å få oppdraget. På klagerens spørsmål ved kontraktsinngåelse ble klageren opplyst om at alle kostnader ved fradeling og salg utgjorde kr 96 735, og at det ikke ville påløpe kostnader utover dette. Klageren informerte om at hun ville selge for kr 1 100 000 slik at hun satt igjen med ca kr 1 mill. Eiendommen ble annonsert for kr 1 100 000.

 

At kommunen skulle ha ytterligere betalinger utover det som er medtatt i oppdragsavtalen, burde innklagede ha opplyst om, og ikke komme med dette etter at han hadde pengene på konto.

 

Innklagedes innrømmelse av unødig sommel, kom først etter at klageren hadde vært i kontakt med kommunen og fått beskjed om når kommunen hadde fått papirene. Meglerne ringte klageren i slutten av november 2012 og sa at det var en tredjepart som var skyld i forsinkelsene, og at utbetalingen av den grunn ble flyttet fra desember 2012 til mars 2013. Dette har vist seg å være uriktig, da han i ettertid innrømmet å ha papirene liggende for lenge på sin arbeidsplass. På møte i mai 2013, skal han også ha sagt at medhjelperen var leid inn på innklagedes bekostning, nettopp på grunn av sommel.

 

Takstmann og fotograf ble aldri benyttet. Klageren har heller aldri fått noen salgsoppgave og har ikke sett noen verdivurdering fra takstmann, kun annonsen i avisen.

 

Da klageren skrev under på hvor tomtegrensen skulle gå, påpekte hun overfor innklagede at denne var feil. Hun fikk beskjed om at korreksjonen skulle tas på oppmålingsforretningen, og at de ikke trengte flere forsinkelser i saken. Han som fagmann og megler i saken, burde ha skjønt at denne korreksjonen var så stor at det ikke gikk innenfor den rammen som lå i avtalen med kjøperen. Da avviket kom frem ønsket kjøperen å trekke seg. Klageren ble opprørt og spurte hvordan det kunne skje, men skal ha fått til svar at hun selv hadde skrevet under på tomtegrensen og ikke hadde noen rett til å klage. Etter denne telefonsamtalen har ikke klageren fått kontakt med megleren, verken på telefon eller e-post. Megleren viste ingen vilje til å ordne opp i de problemene han hadde påført kjøper og selger. Klageren måtte selv ta kontakt med kjøperen og beklage.

 

Klageren og kjøperen avtalte befaring på eiendommen, hvor de klarte å bli enige om en ny grense. Problemene oppsto fordi innklagede ikke overleverte opplysningene til medhjelperen.

 

Enigheten om tomtegrensen har medført en stor ulempe for klageren, idet hun ikke får oppstillingsplass for to biler i bredden, men må parkere disse bak hverandre. Dette er uheldig da hun leier ut en boenhet.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen, herunder forsinkelser og feil ved fradeling av tomten.

 

Nemnda finner det kritikkverdig at delingssaken har blitt liggende hos innklagede fra oppdragets inngåelse og frem til papirene ble mottatt i kommunen 30. november 2012. Innklagede har beklaget dette.

 

Nemnda finner at innklagede også må bebreides for å ha skapt de misforståelser som har oppstått omkring delingssaken, da innklagede i oppdragsavtalen har skrevet at fradeling av tomt koster kr 20 000, og offentlige kostnader med delingssaken er utelatt. De offentlige kostnadene utgjør til sammen kr 38 190.

 

Utgiftene til det offentlige – gebyr for delingsforretningen og tinglysingsgebyr – er utgifter som klageren uansett ville få. Det er ikke opplysninger i saken som tilsier at klageren ikke ville ha gjennomført delingen og salget, om hun hadde blitt orientert om de offentlige kostnadene. Dette er derfor en utgift som klageren må betale, og som ikke innklagede er ansvarlig for.

 

Når det gjelder klagerens anførsel om feil angitt tomtegrense, kan ikke nemnda se at det er tilstrekkelig dokumentert at dette innebærer noe ansvar for innklagede. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til det fremsatte erstatningskrav på kr 78 726.

 

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at meglerens vederlag kan nedsettes, dersom «det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra oppdragstakerens side». Nemnda kan ikke se at det er grunnlag for å nedsette vederlaget i dette tilfellet.

 

Klagen har etter dette delvis ført frem.

 

 

Konklusjon:

 

Meglerhuset Nylander AS Bolig Heimdal har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.