Klage nr 2013097

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den  20. januar 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

DNB Eiendom AS Asker

Bankveien 1

Postboks 170

1371 Asker

 

Saken gjelder: Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte sin eiendom gjennom innklagede meglerforetak. Klageren er misfornøyd med at en interessent skal ha blitt forbigått i budrunden. Klageren krever på denne bakgrunn at innklagedes provisjon nedsettes.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren henvendte seg til innklagede for å håndtere salg av sin eierleilighet. Klageren er fast bosatt i USA, og er ikke kjent med norske regler i forbindelse med salg av bolig. Ettersom naboer og venner har vist interesse for klagerens leilighet, ønsket hun ikke å ha noe med pengene å gjøre. Klageren engasjerte derfor innklagede. Bakgrunnen for valget var at klageren anså innklagede som et seriøst firma.

 

Leiligheten ble lagt ut i markedet i sommerferien, men slik klageren oppfattet innklagede skulle ikke det være noe problem. Det kom inn bud, fant sted en budrunde, og leiligheten ble solgt. Klageren var og er fornøyd med prisen hun fikk for eiendommen.

 

En uke etter budrunden traff klageren en person som skal ha vært registrert som interessent på klagerens leilighet. Interessenten hadde oppdaget at leiligheten var blitt solgt, og

 

 

vedkommende var ikke blitt kontaktet. Interessenten var bitter på klageren etter at han skal ha blitt fortalt at klageren hadde solgt leiligheten sin privat. Klageren anfører at det ikke var tilfellet. Klageren viser i den forbindelse til korrespondanse mellom henne og innklagede per e-post. Klageren er av den oppfatning av at denne og etterfølgende samtaler var uprofesjonelle. For klageren oppfattes innklagedes svar som tildekking av grove feil som ble gjort.

 

I ettertid har klageren blitt fortalt at to interessenter trakk seg fra budrunden grunnet uprofesjonelle forhold i budrunden.

 

Innklagede anfører:

Innklagede motsetter seg de forhold som påberopes i klagen.

 

Innklagede var på ferie og hadde med mobiltelefon og iPad. På lørdag mottok innklagede et bud. Innklagede anfører da at han varslet klageren, og hun skal ha blitt veldig glad for budet, og lurt på om hun skulle «slå til».

 

Innklagede meddelte at det var ønskelig å varsle tidligere budgiver. Både av respekt for at de hadde inngitt bud, og også fordi mulighetene var til stede for at de ville by mer – selv om de uttrykkelig skal ha meddelt annet tidligere.

 

Innklagede nevnte også overfor klageren at vedkommende ikke hadde med seg PC på ferien, og derfor ikke kunne komme inn på meglersystemene for å få oversikt over interessenter og budgivere. Det var lørdag, og kontoret var stengt. Innklagede kunne derfor ikke få hjelp av øvrige ansatte i meglerforetaket. Innklagede mente derfor at klageren enten måtte avslå budet og håpe at budgiveren ville forlenge akseptfristen til mandag, eller sende navn og nummer på de andre interessentene til innklagede, slik at han kunne følge opp disse. Dette gjorde klageren, og leiligheten ble solgt.

 

I ettertid viste det seg at en ytterligere interessent hadde vært på visning, men uten at klageren hadde notert navn eller meddelt innklagede dette. Innklagede anfører derfor ikke å ha hatt noen mulighet til å følge opp vedkommende.

 

Tilbake fra ferien registrerte innklagede at klageren og den siste interessenten hadde truffet hverandre, og at interessenten hadde spurt hva som hadde skjedd i forbindelse med salget.

 

Innklagede har ettertid også forklart interessenten hva som hadde skjedd, og vedkommende skal ha slått seg til ro med dette.

 

Innklagede avviser på denne bakgrunn å ha løyet, og mener at oppdraget er utført i henhold til avtale med klageren og god meglerskikk. At en interessent ikke ble fulgt opp må, etter innklagedes syn, i denne spesielle situasjonen klageren selv bære ansvaret for.

 

Klagerens ytterligere anførsler

Klageren viser til e-post fra interessenten hvor vedkommende forteller om sin registrering hos innklagede den 15. juli 2013.

 

I forbindelse med overføringen av klagerens leilighet og skjemaet som skulle fylles ut, mener klageren at det ble gjort «slurvearbeid». Innklagede hadde skrevet galt navn på de nye eierne, og strøket over og fylt inn riktig navn med penn. Klageren ville ikke ha det på den måten, og klageren var innom innklagedes kontor for å få et nytt skjema som var fylt ut på riktig måte.  En ansatt hos innklagede skal da ha sagt at hun husket at interessenten var registrert hos dem. Klageren spurte også hvordan det var når en megler var på ferie eller i helger, om vedkommende megler da hadde tilgang til klientdatabasen. Den ansatte skal da ha svart at meglerne har tilgang idet de alle har en iPad.

 

Innklagede erkjenner å ha hatt en iPad med seg på ferie. Interessentens navn skal ha blitt registrert den 15. juli, og klagerens leilighet ble solgt den 20. juli.

 

Klageren viser dernest til at det ikke er hennes oppgave å registrere interessenter. Klageren ansatte innklagede for å ta hånd om salget av leiligheten.

 

Hovedpoenget i klagesaken er, etter klagerens syn, at innklagede gjorde en feil, og i stedet for å være ærlig nok til å innrømme det, ble skylden lagt på klageren ved å si at klageren solgte privat.

 

Innklagedes ytterligere anførsler

Innklagede mener at klageren ble kjent med at innklagede var på ferie, og at det var helg, at innklagede kun hadde mobiltelefon og iPad og følgelig ikke hadde tilgang til hele meglersystemet med full tilgang til alle interessenter.

 

Innklagede fastholder å ha gitt informasjon om gyldigheten av budet, men at klageren ønsket å selge.

 

Innklagede hevder videre å ha anbefalt ikke å selge før de andre interessentene som innklagede og klageren hadde kjennskap til, hadde fått informasjon om budet.

 

Innklagede fastholder for øvrig sine påstander fra tilsvaret, og avslutter med å anføre at klageren står fritt til å akseptere et hvilket som helst bud, når som helst. Klageren skal ha valgt å akseptere budet til tross for at saksbehandlingen da ikke kunne foregå på innklagedes kontor med tilgang til all informasjon.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder innklagedes håndtering av en budrunde.

 

Det er fremlagt en e-post fra interessenten som skal ha følt seg forbigått i budrunden.
E-posten er datert den 14. august 2013. Reklamasjonsnemnda har en fast praksis hvor det normalt ikke tillegges slike erklæringer utformet i ettertid og i klageøyemed særlig vekt.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken uttalte partene seg ulikt på flere punkter.

 

Reklamasjonsnemnda finner derfor ”at saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen” og at ”sakens dokumenter ikke danner tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda”, jf. Avtale om Reklamasjonsnemnd. Reklamasjonsnemnda finner derfor at klagen må avvises.

 

Konklusjon:

 

Klagen avvises.