Klage 2013105

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 20. januar 2013. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:

DnB Eindom AS avd. Moss

Postboks 265

1502 Moss

 

Saken gjelder:             Misnøye med saksbehandlingen.

 

 

Saksfremstilling:

 

Innklagede formidlet salget av klagerens eiendom. Klageren var misfornøyd med utførelsen av oppdraget og hevet oppdragsavtalen. Klageren ønsker ikke å betale fakturaen innklagede har sendt i forbindelse med saken.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Klageren anfører:

Klageren solgte sin eiendom gjennom innklagede foretak. Kontrakt for oppdraget ble signert juli 2012. Innklagede foretak formidlet også salget for klageren høsten 2011, uten at oppdraget den gang ledet til et salg. Verken den gang, eller nå, er klageren fornøyd med utførelsen av oppdraget.

 

Ansvarlig megler ble valgt fordi klageren trodde han ville ivareta hennes interesser, noe som etter hennes mening viste seg ikke å stemme. Ganske tidlig i prosessen viste det seg at det var vanskelig å komme i kontakt med megleren. Salget av eiendommen var viktig for klageren, og hun ønsket i den forbindelse at all informasjon knyttet til salget skulle være korrekt. Videre var det ønskelig å fange opp flest mulige interessenter ved å reklamere bra og riktig. Foretaket averterer med en mer eksklusiv annonsepakke som skal sørge for at kun de beste og mest erfarne meglere blir brukt, og at det jobbes ekstra godt for å få frem det beste ved eiendommen. I det eiendommen skulle legges ut på Finn.no i høstferieuken 2012, oppdaget klageren flere feil i annonsen. Dette ble tatt opp med innklagede som skal ha bekreftet at dette skulle endres. Ifølge klageren måtte det flere telefoner og korreksjoner til før disse feilene ble rettet opp i.

 

Huset ble ikke solgt raskt, og det er klagerens oppfatning at innklagede mistet interessen for salget og deretter slurvet videre. Klageren anfører å ha brukt mye tid på å følge opp hva innklagede til enhver tid gjorde eller ikke gjorde. Klagere tok dette opp med innklagede, og har en delvis grei kommunikasjon med ham etter dette. Salgsprosessen skal ha foregått frem til juletider 2012. Interessenter tok kontakt med klageren og informert om at de var misfornøyde med innklagede megler. De viste til at det var vanskelig å få tak i ham og at han ikke var en god representant for klageren.

 

Utøver høsten kontaktet klageren sin kontakt i banken og bankdirektøren. De skal ha hatt tre møter hvor klageren meddelte sin frustrasjon. Ansvarlig megler skal ha vært uengasjert, utilgjengelig, og sendte videre sin kone som visningsassistent uten at dette ble avtalt med klageren. Dette skjedde to ganger i løpet av kontraktsperioden.

 

I januar 2013 var eiendommen fremdeles ikke solgt. Klageren tok kontakt med innklagede med spørsmål om det ikke var mulig å endre annonsen vedrørende beskrivelsen av en fredet hule på eiendommen. I svaret fra innklagede skal dette ha blitt tolket som at klageren forøkte å fjerne informasjonen, noe som etter klagerens oppfatning ikke var tilfellet. Kontraktstiden utløp kort tid etter denne hendelsen, men klageren fornyet denne da innklagede fortalt at han hadde en kjøper for hånden. Eiendommen blir ikke solgt til personen, og klageren mener at innklagede igjen slurver med arbeidet. Kontrakten ble deretter hevet umiddelbart.

 

Klageren undertegnet deretter kontrakt med et annet meglerforetak og eiendommen ble solgt i april 2013. Rett etter at salget ble kjent fikk klageren en ny faktura fra innklagede.

 

Klageren mener det er urimelig å bli fakturert av innklagede foretak når det etter hennes mening har vært mislighold av kontrakten, og at hun underveis i prosessen har fått dårlige råd. Videre førte hele prosessen til en svært uheldig situasjon for klageren.

 

Innklagede anfører:

Innklagede har vist til et brev av 22. april 2013 som klager fikk som svar på sin klage. Videre anfører innklagede ved flere anledninger å ha forsøkt å hjelpe klageren med løsninger uten at klageren har benyttet seg av dette, blant annet utsettelse og avbetaling i flere rater.

 

Innklagede er videre av den formening at salgsprosessen har foregått etter deres rutiner og sedvanlig praksis. Dessuten har innklagede hatt løpende kontakt med klageren under hele prosessen.

 

Det ble sendt ny fremdriftsplan til klageren i november 2012 etter at hun hadde innvendinger og kommentarer på salgsprosessen. Denne skal ha blitt besvart av klageren med at dette var en ok fremdriftsplan. I svaret skrev klageren også at hun ønsket endringer i teksten. Dette ble ifølge innklagede delvis endret umiddelbart og fremkommer i salgsoppgaven under «Beliggenhet». Klageren skal videre ha ønsket at all tekst rundt hulen skulle fjernes. Innklagede har vist til at opplysninger vedrørende den fredete hulen var av stor betydning for eiendommens utviklingsmuligheter, og måtte opplyses om til interessenter. Det er også en registrert heftelse i grunnboken og er en begrensning på eiendommen. Megleren måtte ha dette med for å overholde opplysningsplikten.

 

Når det gjelder visninger som er avholdt på eiendommen, stemmer det at det ved to tilfeller har vært en annen representant fra foretaket som har møtt til visning. Visningsassistenten var ansatt i foretaket og var erfaren. I tillegg hadde hun avlagt medhjelpereksamen. Etter at klageren påpekte at innklagede megler ikke selv stilte på visning, har megleren stilt på samtlige visninger.

 

Når det gjelder foretakets eksklusive annonsepakke, ble klageren opplyst om innholdet i denne før signering av oppdragsavtalen. Klageren skal på det tidspunktet ikke ha ønsket å tegne en slik avtale, da hun var enig med innklagede i at kun internettannonsering skulle iverksettes. Annonsepakken kunne tas i bruk senere om ønskelig. På et senere tidspunkt ble det enighet om en slik annonsepakke og denne ble etter innklagedes mening levert i henhold til avtale.

 

Videre har megleren arbeidet mye med interessenter med det mål at klageren skulle få et tilfredsstillende bud. Arbeidet resulterte i bud fra to interessenter. Budene ble avslått umiddelbart av klageren. En av budgiverne fikk motbud, noe budgiveren avslo.

 

Det er innklagedes påstand at alle interessenter er blitt fulgt opp slik innklagede gjør ved alle sine salgsoppdrag. Det er deres mening at interessentene er ivaretatt på en god måte.

 

Videre har det aldri vært diskutert noen plan B. Innklagede hevder at partene har vært enige om fremdriften av oppdraget.

 

Klageren valgte selv å forlenge oppdraget 22. januar 2013.

 

Innklagede anfører at han ikke har beregnet noe krav på honorar for utført arbeid, jf. punkt 4 i oppdragsavtalen, stort kr 20 000, men kun har krevd at direkte utlegg dekkes.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder innklagedes håndtering av et salgsoppdrag. Oppdraget ble avsluttet uten at eiendommen ble solgt.

 

Det følger av eiendomsmeglingsloven § 7-7 at oppdragsgiveren kan kreve at vederlaget settes ned eller faller bort. Dette gjelder bare dersom det foreligger «en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra oppdragstakerens side».

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken uttalte partene seg ulikt i forhold til flere av punktene i klagen. Nemnda finner likevel å kunne behandle saken.

 

Den dokumentasjon klageren har fremlagt for å underbygge sin misnøye med innklagede, er ikke tilstrekkelig. Klagerens vedlegg underbygger bare den misnøyen hun fremstiller i klagen.

 

Det er bekreftet av innklagede at det ble brukt visningsassistent under to av visningene.

Nemnda viser til kontrakt om «Markedsavtale ved provisjon ved […]» der det fremkommer at klageren har bestilt «Grunnpakke». Av denne følger det av siste punkt at «[…]megler står selv ansvarlig for alle visninger».

 

Av dokumentasjonen fremkommer det at ansvarlig megler var syk og derfor sendte visningsassistenten til to av visningene. Nemnda mener at innklagede i en sykdomssituasjon normalt må ringe sin oppdragsgiver for å opplyse om sykdommen, samt å rådføre seg om hva som skal gjøres. Etter det opplyste kontaktet innklagede klageren bare ved én anledning. Klageren har her også betalt for en dyrere markedspakke enn hva som er vanlig, og denne har, som nevnt, et eget punkt hvor det fremkommer at visningene holdes av megleren. Nemnda har derfor kommet til at dette er i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven
§ 6-3.

 

Klageren har anført at hun ikke ønsker å betale fakturaen fra innklagede. Det er imidlertid ikke beregnet vederlag i denne saken, og det er kun vederlag som kan settes ned eller falle bort, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Klagerens fakturakrav kan derfor ikke føre frem.

 

Klagen har etter dette delvis ført frem.

 

 

Konklusjon:

 

DnB Eiendom AS Moss har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.