Klage nr 2013107
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 20. januar 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening
John Christian Vedal, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
Eiendomsmegler 1 Midt- Norge AS, Trondheim Vest
Fjellseterveien 1
7020 Trondheim
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet gjennom innklagede meglerforetak i 2005. Klageren har nå nylig vært i en prosess med å selge leiligheten igjen. I denne salgsprosessen ble det oppdaget at leiligheten ikke har godkjent soverom. Klageren mener at innklagede er erstatningsansvarlig grunnet manglende opplysning om forholdet.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Da klageren nylig skulle selge leiligheten sin, oppdaget takstmann og meglerforetaket at leiligheten ikke har et godkjent soverom. Klageren mener derfor at leiligheten aldri burde vært solgt som noe annet enn en ett-roms leilighet. Da klageren kjøpte leiligheten ble den annonsert og solgt som en fullgod 2-roms leilighet uten tilleggsopplysninger.
Klageren anfører at det heller ikke på visning eller i annen sammenheng ble gitt opplysninger som skulle tilsi at leiligheten ikke var en godkjent 2-roms leilighet. Klageren mener at dette anses som en kjøpsrettslig mangel, og at mangelen har innvirkning på den faktiske verdien av leiligheten. Klageren er av den oppfatning at innklagede unnlot å informere om faktiske forhold, og dermed solgte et mangelfullt produkt til en langt høyere markedspris enn hva det var grunnlag for.
Hva gjelder spørsmålet om mulig foreldelse anfører klageren at skjæringstidspunktet for alminnelig foreldelse på tre år, må settes i forhold til det tidspunkt da feilen burde blitt oppdaget. I dette tilfellet er salg av boligen nå, etter klagerens syn, den første og eneste muligheten hun har hatt til å oppdage mangelen.
Da salget ble igangsatt og feilen ble oppdaget, varslet klageren innklagede om at erstatningskrav ville bli sendt. Innklagede avviste klagen på grunnlag av at de ikke kunne se at bruksområdet på leiligheten var noen annen i dag, og at det derfor ikke skulle ha betydning for prisen. Klageren mener imidlertid at det disponible rommet ikke er godkjent som varig oppholdsrom, og at innklagede derfor ikke kan hevde at bruksområdet vil være det samme. Leiligheten ble nå markedsført og solgt som en 1-roms leilighet, og gikk for kr 190 000 lavere enn hva det nye eiendomsmeglerforetaket forventet at en 2-roms leilighet på samme størrelse ville blitt solgt for i dag. Klageren krever derfor dekket kr 190 000 av innklagede.
Innklagede anfører:
Innklagede viser til sitt tidligere brev av 27. august 2013, hvor han avviser økonomisk ansvar, da han ikke kan se at det foreligger noe økonomisk tap for klageren. Innklagede kan heller ikke se at det foreligger noe ansvarsgrunnlag.
Boligen ble kjøpt i 2005 for kr 1 270 000, og solgt i september for kr 1 700 000. Av annonsen ved det nye salget fremkommer at leiligheten har et disponibelt rom, uten å angi at dette er brukt som soverom.
Innklagede kan ikke se at dette har ført til at boligen er blitt mindre verdt ved salg i åpent marked. For ordens skyld vedlegges utskrift fra Eiendomsverdi der det fremgår at eiendommen oppnådde en kvadratmeterpris på kr 47 222. Til sammenlikning var snittprisen per kvm for leiligheter i det aktuelle området kr 42 500 i august 2013 og kr 42 000 i september 2013.
Innklagede avviser på denne bakgrunn ansvar i saken.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder manglende opplysning om at en leilighet ikke hadde godkjent soverom.
Reklamasjonsnemnda bemerker innledningsvis at partenes anførsler er gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle dokumenter til gjennomgang.
Nemnda mener at klagerens krav ikke er foreldet.
Etter eiendomsmeglingsloven § 6-7 har megleren plikt til å gi kjøperen opplysninger som denne har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. Det er klart at antall soverom er en opplysning som kjøperen har grunn til å regne med å få, og som kan få betydning for avtalen. I salgsoppgaven ble leiligheten markedsført som en 2-roms leilighet. Nemnda mener at dette utgjør et brudd på eiendomsmeglingsloven § 6-7 og kravet til god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Reklamasjonsnemnda kan imidlertid ikke se at klageren har dokumentert å ha lidt noe økonomisk tap, og det er derfor ikke grunnlag for det fremsatte krav.
Konklusjon:
Eiendomsmegler 1 Midt- Norge AS, Trondheim Vest har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.