Klage nr 2014050
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. august 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
PrivatMegleren Trondheim
Trondheim Eiendomsmegling AS
Munkegata 21
7011 TRONDHEIM
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin eiendom via innklagede i januar 2014. Klagere er misfornøyd med innklagedes gjennomføring av oppdraget på en rekke punkter, herunder blant annet budrunden. Klageren krever erstatning stor kr 202 750.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren solgte sin bolig via innklagede med budaksept den 30. januar 2014.
Klageren anfører at det i salgsoppgaven under «budgivning» skrives følgende:
«Formidling av selgers aksept til budgiver må gjøres innen akseptfristens utløp. Bud må ha en akseptfrist som er minst til kl 12.00 dagen etter siste visning, og bud bør ha en akseptfrist på minimum 30 min fra budet inngis».
Klageren mener at innklagede i samtale med klageren skal ha uttalt at det er viktig å få tid til vurdering av bud.
Han anfører at det i budrunden ble gitt beskjed fra innklagede til interessenter om kortere akseptfrist. Årsaken til at innklagede formidlet korte akseptfrister, var ifølge klageren at innklagede hadde nye kunder kl. 14 00 og måtte avslutte budrunden. Klageren påstår også at kjøperen har fortalt at han reagerte på den raske budrunden.
Klageren anfører å kun ha fått 15 minutters akseptfrist på flere av budene. Videre at han følte seg presset til å akseptere bud innen den korte fristen. Han mener innklagede i en slik situasjon skulle informert budgivere om at akseptfristen burde være på minimum 30 minutter. Klageren hevder at de korte fristene og tidspresset i budrunden førte til at han ikke følte at innklagede prioriterte dette oppdraget.
Prisantydning på eiendommen var kr 7 790 000. Budet som ble akseptert var på kr 7 250 000. Klageren har i ettertid snakket med kjøperen og anfører at kjøperen var forberedt på å gå mye høyere, og opp til et bud på kr 7 500 000.
Klageren anfører også at innklagede ga en prisgaranti for salget, som sa at kunden ikke skulle få noen utgifter, dersom prisantydning ikke ble nådd det første året etter visning. Klageren mener at prisantydningen varierte veldig fra innklagedes side, men at det var mellom kr 7 800 000 til kr 8 000 000.
Klageren mener innklagedes innsats ikke har vært tilfredsstillende, og at innklagede må stå til rette for de kr 250 000 som mangler i salgssummen. Klageren krever at innklagede gir en kompensasjon på halve beløpet, kr 125 000.
Klageren anfører også innklagede ikke bestilte tilleggsfoto som avtalt, og at markedspakken kun delvis er levert. Han krever på grunn av misnøye med saksbehandlingen og hele megleroppdraget at innklagede avstår fra godtgjørelse for oppdraget, og betaler klageren alle omkostninger ved oppdraget.
Totalt krever klageren kr 202 750 i erstatning fra innklagede.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører kun å ha anbefalt at et bud ikke bør gis en kortere frist enn 30 minutter. I budrunden var det kun to budgivere, som begge innga bud med akseptfrister på 20 min. Innklagede anså at han fint kunne håndtere budene, til tross for kort akseptfrist, på en forsvarlig måte. Innklagde påpeker at budjournalen er signert både av klageren og kjøperen. I tillegg presiserer innklagede at klageren selv står helt fritt til å akseptere bud.
Når det gjelder prisantydning antydet innklagede en pris på kr 8 000 000 ved inngåelsen av oppdraget. Dette ble senere korrigert, og klageren aksepterte en prisantydning på kr 7 790 000.
For anførsler til innklagedes vederlag, viser innklagede til at dette er avtalt i oppdragsavtalen. Innklagede anfører å ha belastet klageren i henhold til oppdragsavtalen.
Klageren ble ved budaksept forelagt midlertidig oppgjørsstilling samt endelig oppgjørsstilling etter at oppgjøret ble foretatt. Markedspakken var et vederlag, oppdragsgiver betalte én pakke, uavhengig av antall brukte annonser. Tilleggsfoto utover hva som var avtalt i markedspakken ble belastet i tillegg. Innklagede har akseptert at tilleggsfoto samt Stylist kan tilbakeføres klageren.
Takstrapporten er en kostnad som faktureres oppdragsgiver direkte og som ikke inngår i oppdragsavtalen mellom oppdragsgiver og megler.
Innklagede kan på bakgrunn av ovenstående ikke se å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder misnøye med megleroppdraget.
Nemnda har vurdert om saken bør avvises som følge av at salget av eiendommen dels gjelder næringseiendom, men nemnda har funnet å kunne behandle saken.
I saksfremstillingen ovenfor er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har imidlertid fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. Anførsler som er fremsatt uten nærmere dokumentasjon kan nemnda ikke ta stilling til.
Budrunden
Reklamasjonsnemnda bemerker at det er selger av en eiendom som må vurdere om bud skal aksepteres. Dersom budet er under den pris som selgeren ønsker, bør han ikke godta budet. Anførsler om at aksepttiden er for kort, kan ikke føre frem, da det er budgiveren som setter akseptfristen. Dersom klageren ikke mente det var god nok tid til å akseptere et bud, burde klageren sagt dette til innklagede, som videre kunne meddelt dette til budgiverne.
Prisantydning
Klageren aksepterte prisantydningen i forbindelse med markedsføringen av eiendommen. Han hadde for øvrig full anledning til å avslå eller akseptere ethvert bud. Klagen på dette punkt kan følgelig ikke føre frem.
Innklagedes vederlag og utlegg
Etter nemndas oppfatning er oppdragsavtalen klar på dette punkt, da klageren har kjøpt en markedspakke. Han må følgelig betale avtalt pris. Det er heller ikke grunnlag for å nedsette meglers vederlag, jf. eiendomsmeglingsloven § 7-7. Det foreligger ikke en “ikke ubetydelig pliktforsømmelse” fra innklagedes side.
Erstatning
Nemnda finner det klart at det ikke er noe rettslig grunnlag for det fremsatte erstatningskrav. Det foreligger verken ansvarsgrunnlag eller dokumentert økonomisk tap.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.