Klage nr 2014052

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. august 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:

Utleiemegleren Stavanger AS

Østervågkaien 21

4013 Stavanger

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen ved utleie

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kontaktet innklagede for å leie ut sin bolig i april 2013. Klageren mener at boligen ble stående uten leietaker i tre måneder på grunn av innklagedes dårlige innsats. Klageren krever på bakgrunn av dette erstatning for tre måneders husleie, totalt kr 54 000.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

 

Klageren anfører:

Klageren har leid ut en del av sin bolig via innklagede. Den 31. mars 2013 flyttet klagerens leieboer ut. Leieboeren var tidligere formidlet av innklagede. I begynnelsen av april 2013 tok klageren kontakt med innklagede over telefon for å forhøre seg om når de kunne leie ut boligen på nytt. Klageren mottok så en e-post fra innklagede den 29. april 2013, hvor det ble opplyst om at innklagede hadde en interessent, og at han kunne leie ut på nærmere bestemte vilkår, nedfelt i nevnte e-post. Klageren ringte innklagede den 30. april 2013 uten å få kontakt. Da klageren igjen ringte 2. mai 2013, fikk klageren beskjed om at interessenten hadde funnet en annen leilighet.

 

Klageren anfører at innklagede umiddelbart burde leid ut boligen til interessenten, og deretter opplyst klageren om praktiske forhold som måtte utbedres før innflytting. Ifølge klageren argumenterer innklagede med at interessenten ikke kunne leie av klageren, da han ikke hadde fått tillatelse fra borettslaget om fortsatt framleie. Klageren viser til brev fra borettslaget den 21. mars 2013 hvor det fremgår at tillatelse forelå allerede samme dato. Klageren anfører at innklagede også argumenterer med at interessenten ønsket tre års garanti leieperiode, noe klageren anfører at innklagede ikke kan dokumentere. Klageren hevder også at innklagede på grunn av tidsnød ikke kunne leie ut klagerens bolig. Klageren viser her til tidligere leieforhold hvor det har vært vanlig å leie inn konsulenttjenester til dette, og så heller trekke klageren i fremtidig husleie.

 

Klageren mener innklagede er ansvarlig for tap av husleie for tidsrommet 1. mai 2013 til og med 1. august 2013, og krever på bakgrunn av dette erstatning for tre måneders husleie. Husleien er på kr 18 000. Følgelig krever klageren kr 54 000 i erstatning.

 

 

Innklagede anfører:

Innklagede anfører at boligen, i henhold til avtale, ble annonsert til leie ved oppsigelse av leiekontrakt. Det ble avholdt visninger som førte til forhandlinger med mulige interessenter. Annonseringen ble i en periode stoppet etter pålegg fra borettslaget på grunn av manglende godkjennelse for videre utleie. Annonseringen ble gjenopptatt da begrenset godkjennelse for utleie til 31. desember 2014 ble mottatt.

 

Innklagede hevder potensielle leietakere kun var interessert i langtidsleie utover godkjent leieperiode. Innklagede anfører at årsaken til at boligen ble stående tom skyldes manglende godkjenning til utleie, og senere også begrenset godkjent leieperiode. Innklagede påpeker også at de ikke kan legge ut for utgifter til vedlikehold i perioder uten leietaker og leieinntekter.

 

Innklagede aviser på bakgrunn av ovenstående klagerens krav.

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder krav om erstatning på grunn av manglende utleie i en periode på tre måneder.

 

Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I den foreliggende saken vil anførsler som er knyttet til forhold som ikke kan dokumenteres skriftlig, herunder telefonsamtaler og innklagedes innsats ved oppdraget, ikke bli tatt stilling til.

 

Innklagede anfører at klageren ikke hadde tillatelse til å leie ut for en periode, og at dette er årsaken til at blant annet annonsering ble stoppet. Innklagede mener også at potensielle leietakere kun var interessert i å leie en bolig med en leietid på 3 år eller mer. Klageren mener tillatelse forelå allerede 21. mars 2013. Det er for nemnda vedlagt brev av 21. mars 2013 fra borettslaget. Det fremgår av dette at klageren kun fikk tillatelse til å leie ut sin bolig frem til desember 2014. Da de potensielle interessentene kun var interessert i å leie dersom leieperioden var på 3 år eller mer, kunne ikke innklagede leie ut klagerens bolig til interessentene. På bakgrunn av dokumentasjonen som er fremlagt for nemnda, har nemnda kommet til at innklagede ikke har opptrådt uaktsomt på noen måte. Erstatning kan således ikke tilkjennes.

 

 

Konklusjon:

 

Klageren gis ikke medhold.