Klage nr 2014053
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. august 2014. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
StorBergen Eiendomsmegler AS avd Vestkanten
Postboks 44 Nygårdstangen
5838 Bergen
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin leilighet via innklagede i mai 2014. Klageren mener innklagede oppga feil prisantydning, og sammenligner sitt salg med salg av tilsvarende leiligheter i samme område. Klageren krever fastslått av innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever på bakgrunn av dette erstatning samt nedsettelse av innklagedes vederlag.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Klageren anfører:
Klageren mener at hans leilighet har en av blokkens beste beliggenheter, flislagt altan og to garasjeplasser. Likevel oppnådde han en pris som lå ca. kr 150 000 – 170 000 under to identiske leiligheter solgt i samme tidsrom. Klageren hevder at dersom hans leilighet skulle oppnådd tilsvarende pris, måtte innklagede oppgitte prisantydning overstiges med 50%. Klageren godtok en pris som lå rundt 11% over prisantydning, etter dialog med innklagede. Prisantydningen fra innklagede lå ifølge klageren noenlunde i samme prisleie som tilsvarende leiligheter. Imidlertid hadde de andre leilighetene kr 160 000 – 170 000 høyere fellesgjeld. Klager anfører å ha fått bekreftet dette i ettertid, og mener derfor at prisantydningen på hans leilighet ble satt alt for lav. Klageren hevder også at innklagede ikke har undersøkt at identiske leiligheter i samme borettslag hadde forskjellig fellesgjeld.
På bakgrunn av ovenstående krever klageren fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Som følge av dette, krever klageren erstatning stor kr 160 000 og nedsettelse av innklagedes vederlag.
Innklagede anfører:
Innklagede anfører at prisantydning ble bestemt ut fra boligmarkedet «der og da», samt tidligere salg og andre faktorer som ble drøftet mellom partene. Innklagede hevder også å ha anbefalt klageren å få leiligheten taksert, for bedre fastsettelse av prisantydning, noe klageren ikke ønsket.
Leiligheten ble lagt ut på markedet med en prisantydning på kr 430 000 + fellesgjeld stor kr 1 291 530. Det var en privat visning før fellesvisning, og klageren mottok bud direkte fra budgiveren. Budet var på kr 450 000, og innklagede ble orientert via telefon. Innklagede anfører å ha anbefalt klageren å avslå budet og gjennomføre annonsert visning. Klageren valgte imidlertid på eget initiativ å gi motbud på kr 475 000. Klageren sendte en e-post til innklagede den 30. april 2014 der han ba om råd knyttet til budet. Innklagede var ikke på kontoret, men snakket med klageren på telefon og informerte ham om at det var hans avgjørelse om han ville akseptere budet. Det valgte klageren å gjøre.
Innklagede vurdere saken dithen at han har gitt råd og opplysninger til klageren i samsvar med god meglerskikk. Med bakgrunn i det kan ikke innklagede se at det er grunnlag for erstatning eller nedsettelse av meglers vederlag.
Klagernes ytterligere anførsler:
Klageren anfører at innklagede aldri ga uttrykk for at takst var nødvendig.
Reklamasjonsnemnda vil bemerke:
Saken gjelder misnøye med saksbehandlingen, herunder påstand om feil prisantydning.
I saksfremstillingen ovenfor er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har imidlertid fått alle dokumenter til gjennomgang.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt når det gjelder hva som ble sagt angående takst, privat salg og hvorvidt det ble gitt råd eller ikke i forbindelse med budrunden. I henhold til nemndas saksbehandlingsregler kan ikke nemnda ta stilling til disse anførslene.
Prisantydning skal tilsvare den prisen selger er villig til å akseptere ved salg av bolig. Dersom klageren ikke var fornøyd med prisantydningen, burde han gitt innklagede beskjed om dette. Klageren som selger velger selv hvorvidt han ønsker å akseptere bud eller ikke. Dersom klageren mente han kunne fått en høyere pris på leiligheten, burde han derfor ikke akseptert budet.
Hvilken pris som oppnås, avhenger av mer enn bare prisantydningen på leiligheten. Andre faktorer som markedsføring, visning og respons fra markedet kan ha betydning. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til andre leiligheter solgt på et annet tidspunkt som grunnlag for å fastslå at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk.
På denne bakgrunn kan verken erstatningskravet eller krav om nedsettelse av vederlag føre frem.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.