Klage nr 2014117

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 8. desember 2014. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      Garanti Eiendomsmegling Harstad

Bonord Eiendomsmegling AS

 

 

Saken gjelder:               Feil/manglende opplysninger

 

 

Saksfremstilling:

 

Klagerne solgte sin bolig via innklagede i februar 2014. Som følge av feil gitt opplysninger i salgsoppgave, måtte klagerne gi kjøperen et prisavslag på kr 40 000. Klagerne mener det er innklagede som har gjort en feil og krever erstatning.

 

Alv-Harald Jenssen er arving og opptrer som fullmektig på vegne av flere arvinger. I det følgene vil klageren og arvingene bli omtalt om «klagerne».

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagerne ikke gis medhold.

 

Klagerne har i hovedsak anført:

Klagerne inngikk avtale med innklagede om salg av sin eiendom, den 17. januar 2014. Klagerne anfører at valg av innklagede som megler var basert innklagedes markedsføring om tilknytning til BN. Klagerne forholdt seg til innklagedes markedsføring og gikk derfor for den dyreste og mest omfattende markedspakken innklagede kunne tilby. Klagerne anfører at denne markedspakken blant annet inneholdt «innhenting og kontroll av opplysninger om eiendommen».

 

Klageren anfører at innklagede i salgsoppgaven skal ha angitt P-ROM til 67m2, mens det i realiteten viste seg å være 64,5 m2. Kjøperen oppdaget dette rett før kontrakten skulle signeres. Konsekvensene av den feil gitte opplysningen ble at klagerne måtte gi kjøperne et prisavslag på kr 40 000.

 

Klagerne påpeker videre at innklagede må identifiseres med takstmannen, og at klagerne ikke kan være skadelidende på grunn av feil som gjøres av innklagedes underleverandører.

 

Klagerne anfører videre at interessen for boligen var stor, og at riktig opplyst areal ikke ville ført til mindre interesse og lavere pris, noe innklagede også har gitt uttrykk for.

 

Klagerne anfører også at det i markedspakken var inkludert eierskifteforsikring. Klagerne mener innklagede ikke informerte tilstrekkelig om hva vilkårene i forsikringen hadde å si for saken. Klagerne har ikke fått dekket prisavslaget fra forsikringsselskapet.

 

Klagerne anfører at det er medgått et betydelig tidsforbruk i saken som følge av møter, e-postkorrespondanser og telefonsamtaler.

 

På bakgrunn av ovenstående ønsker klagerne fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever erstatning på kr 45 000. Subsidiært krever klagerne at innklagedes vederlag settes ned.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Innklagede anfører at klagerne og innklagede ble enige om å innhente eierskifterapport. Rapporten forelå den 27. januar 2014. Innklagede anfører at det i rapporten ble oppgitt hvilke rom som var målt, og at samlet P-ROM utgjorde 67 m2. Innklagede har forholdt seg til dette arealet ved utarbeidelsen av salgsoppgaven. Innklagede anfører videre å ikke ha hatt noen mistanke om at opplysningene som ble gitt var feilaktige. Innklagede påpeker også at et arealavvik på 2,5m2 ikke er et avvik som uten videre kan observeres.

 

Før kontraktsmøtet kontaktet kjøperen innklagede og reklamerte på det han mente var et for lite areal i forhold til opplyst areal i salgsoppgaven. Innklagede informerte dette til selger, og de ble enige om å foreta en kontrollmåling av boligen. Målingen viste at det riktige arealet var 64,5m2.

 

Kjøperen mente i lys av dette å ha krav på prisavslag. Klagerne valgte til slutt å fremsette et tilbud til kjøper på prisavslag på kr 40 000. Kjøperen aksepterte tilbudet og handelen ble gjennomført.

 

Innklagede anfører å ha opptrådt i samsvar med god meglerskikk ved gjennomføringen av oppdraget. Arealet som ble gitt i salgsoppgaven, fremkom av eierskifterapporten utarbeidet av takstmann. Det var ingenting som tydet på at takstmannens arealmåling ikke var riktig. Beslutningen om å inngå forlik i stedet for å kreve fastsettelsesdom ble besluttet av klagerne sammen med deres advokat. Det ble i tilbudet til kjøper påpekt fra klagernes advokat at arealavviket ikke er å anse som en mangel som gir grunnlag for erstatning. Når klagerne likevel valgte å utbetale erstatning, vil dette ikke kunne kreves kompensert av innklagede.

 

For klagernes anførsler om vilkårene i eierskifteforsikringen, anfører innklagede å ha informert klagerne om at forsikringen først gjaldt fra kjøpekontrakten var signert.

 

Klagen avvises fra innklagedes side.

 

 

 

 

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

 

Saken gjelder feil oppgitt P-ROM i salgsoppgave, og klagernes erstatningskrav som følge av dette.

 

Partene er enige om at oppgitt P-ROM var feil, og at dette ble oppdaget ved kontrollmåling etter reklamasjon fra kjøper.

 

Spørsmålet i saken er om innklagede burde oppdaget feilen.

 

Det fremgår av eiendomsmeglingsloven § 6-7 første ledd, jfr. annet ledd nr. 5 og 6 at en eiendomsmegler skal innhente og kontrollere opplysninger om blant annet arealer.

 

Megler har likevel ingen alminnelig plikt til å foreta mer inngående undersøkelser av eiendommen, dersom det ikke foreligger forhold som gir grunn til ytterligere undersøkelser.

 

I NOU 1987:14 s. 73 heter det at

 

«Ut over vanlig besiktigelse bør det normalt ikke pålegges megleren noen plikt til å undersøke eiendommen med tanke på eventuelle mangler».

 

I den foreliggende sak fremgår det av eierskifterapporten at P-ROM var på 67m2. Det viste seg senere at det riktige arealet var på 64,5m2. Nemnda har kommet til at et avvik på 2,5m2 er et så lite avvik, at det ikke ville gi en megler grunn til å fatte mistanke, som ville gitt ham en oppfordring til å undersøke forholdet nærmere. Innklagede kan dermed ikke sies å ha opptrådt i strid med sin opplysnings- og undersøkelsesplikt etter eiendomsmeglingsloven § 6-7.

 

Erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.

 

 

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.