Klage nr 2014167
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 9. mars 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Trondheim Torg
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en eiendom via innklagede høsten 2014. Klageren er misfornøyd med hvordan innklagede håndterte salgsprosessen, herunder manglende rådgivning under overtagelsen. Klageren anfører også at innklagede har brutt sin opplysningsplikt ved å ikke dokumentere eierforholdet til en garasje som fulgte med. Klageren krever fastslått at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, samt brutt sin opplysningsplikt. Klageren krever erstatning.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen delvis fører frem.
Klageren anfører i hovedsak:
Klageren kjøpte en eiendom via innklagede med dato for overtakelse 13. oktober 2014. Klageren anfører å ha etterspurt dokumentasjon over eierforhold til en garasje, som medfulgte eiendommen. Klageren sendte den 8. september 2014 en e-post til innklagede hvor klageren oppfordret innklagede til å rette opp i forholdet rundt garasjen. Innklagede avviste oppfordringen den 9. oktober 2014, med henvisning til å kontakte huseierlaget. Samme kveld sendte klageren en e-post til innklagede hvor klageren instruerte innklagede om å holde tilbake kr 50 000 på meglers klientkonto.
Ved e-post den 10. oktober 2014 sier innklagede at klageren fra nå av må rette sine krav til selgeren eller til selgerens eierskifteforsikring. Innklagede ba videre klageren spesifisere sitt krav om tilbakeholdelse, samt hva som skulle til for frigivelse av beløpet. Klageren anfører at
innklagede frasa seg ansvar ved å overlate alt til selgeren Klageren sendte en e-post til innklagede den 12. oktober 2014 med presisering av tilbakehold. Klageren påpeker videre at forholdet rundt garasjen er noe innklagede må rette opp i, og ikke selgeren. Klageren sendte samme dag en ny e-post hvor han stilte spørsmål til hvordan arealet var beregnet, etter mistanke om at dette var feil opplyst.
Klageren anfører at det ved gjennomføring av overtakelsen også ble en del misforståelser. Overtakelsesprotokollen ble gjennomgått og utfylt, og det tilbakeholdte beløpet på kr 50 000 ble nedfelt. Klageren anfører at innklagede skal ha sagt at klageren måtte komme med en dato for når det tilbakeholdte beløp skulle frigis. Dette ble derfor bestemt å skulle være 17. oktober 2014. Klageren har i etterkant skjønt at dette ikke var riktig, og var ikke villig til å frigi pengene på dette tidspunktet. Klageren anfører at selgeren også var misfornøyd med dette og truet med å bryte avtalen. Klageren anfører videre at selger og klageren ble svært uenige om diverse forhold under overtakelsen, hvor selger blant annet ansatte et transportbyrå til å fjerne en del løsøre fra leiligheten, som det var avtalt at klageren skulle overta. Klageren anfører at innklagede burde gitt råd og grepet inn, i stedet for å holde seg passiv og forlate eiendommen. Etter en del frem og tilbake, fikk klageren overtatt leiligheten og nøklene, men oppdaget at selgeren likevel hadde fjernet en del løsøre som ikke skulle fjernes.
Klageren anfører at innklagede har vært fraværende i saken, og mener at hun ikke har oppfylt sine plikter til å rådgi, både kjøperen og selgeren, underveis i prosessen. Klageren mener overtagelsen ville gått bedre dersom innklagede hadde vært mer aktiv.
På bakgrunn av ovenstående anfører klageren at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. I tillegg mener klageren at innklagede har brutt sin undersøkelses- og opplysningsplikt ved å ikke opplyse om at garasjen som medfulgte, sto på en annen manns grunn. Klageren mener innklagede ikke har fremlagt dokumentasjon på eierskapet til garasjen, noe som ble lovet og inntatt i kjøpekontrakten. Dersom klageren ikke får medhold i fradeling av garasjen fra fellesareal etter årsmøte i mars 2015, krever klageren erstatning for dette fra innklagede.
Innklagede anfører i hovedsak:
Innklagede viser til salgsoppgaven, hvor det er et klart tomteskille mellom eiendommen og garasjen. Alle i samme rekke har fått plass til å sette opp garasje på felles tomt. Det er tidligere eier som har bygd garasjen det er snakk om.
Innklagede påpeker at det kunne vært enda tydeligere angitt at garasjen står på huseierlagets fellesareal enn det som fremgår, men mener dette ikke kan gi grunnlag for en oppfatning om at klageren har rett til å få denne innlemmet i eget gårds- og bruksnummer. For øvrig kan ikke innklagede se at det forhold at garasjen står på fellestomt, og ikke på klagers eiendom, vil skape noen problemer for klageren.
Når det kommer til løsøre som ble fjernet fra eiendommen, påpeker innklagede at dette er et forhold mellom kjøper og selger. Avtale om løsøre ble gjort uten innklagedes innvirkning, og innklagede tar avstand fra å kunne holdes ansvarlig for løsøre som ble fjernet.
Innklagede anfører å ha handlet i tråd med det som kan forventes av en megler i denne saken. Dokumentasjon på hvor garasjen står, er i salgsoppgaven, målebrev og situasjonskart. Innklagede mener det ikke er grunnlag for erstatning.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstått brudd på god meglerskikk ved manglende rådgivning, samt påstått brudd på opplysningsplikt ved å ikke opplyse om eierforholdet til en garasje som fulgte med eiendommen.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Reklamasjonsnemnda behandler kun forholdet mellom klageren og innklagede meglerforetak. Forholdet til selgeren vil ikke bli vurdert.
Det første spørsmålet for nemnda er om det utgjør et brudd på god meglerskikk at innklagede ikke ga klageren og selgeren råd under overtakelsesforretningen. Slik saken er opplyst, mener nemnda at innklagede ikke kan kritiseres for å ha inntatt en nøytral holdning når det gjelder diskusjon om inventar og løsøre.
Det neste spørsmål er om innklagede har brutt sin opplysningsplikt ved å ikke dokumentere eierforholdet til tomten garasjen står på. Garasjen ligger vegg i vegg med huset, men av eiendomskartet fremgår det at garasjen ligger utenfor tomtegrensen for boligen. Nemnda mener at det skulle vært klart opplyst at garasjen lå på fellesarealet. Innklagede har derfor opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Det er imidlertid ingen opplysninger som tilsier at klageren ikke har bruksretten til garasjen og fortsatt vil ha det i fremtiden. Nemnda finner det derfor ikke sannsynliggjort at klageren har lidt noe økonomisk tap, og erstatningskravet kan derfor ikke føre frem.
Konklusjon:
DNB Eiendom AS Trondheim Torg har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.