Klage nr 2014111
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. april 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Knut Kopstad, oppnevnt av Advokatforeningen
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Advokat Einar Edin AS
Saken gjelder: Megler utlegg/vederlag
Saksfremstilling:
Klageren har hatt tre forskjellige oppdrag hos innklagede, og mener at oppgjørsoppstillingene for samtlige oppdrag inneholder flere feil. Klageren krever tilbakebetalt kr 43 075,50.
Fagansvarlig hos innklagede er advokat.
Nemnda kom til at klagen ikke fører frem.
Klageren anfører i hovedsak:
Klageren har bygget opp et tillitsforhold til innklagede over mange år, noe som har medført inngivelse av oppdrag uten konkurranse eller innhenting av andre tilbud.
Saken gjelder tre oppdrag noenlunde sammenfallende i tid.
Oppdrag nr. 1 – salg av nybyggingsprosjekt
Dette var salg av et nybyggingsprosjekt med praktfull beliggenhet. Klageren inngikk avtale med innklagede om blant annet takst og styling som oppgaver. Taksten ble kr 5 000 000 som grunnlag for forventet budgivning. Dessverre var resultatet av salgsfremstøtet kun ett bud, hvilket resulterte i et salg til selvkostpris på kr 4 720 000.
Det reageres imidlertid på innklagedes provisjonssatser:
Meglerprovisjon utgjorde 1,1 % av salgssum på kr 4 720 000 som er kr 64 900.
Klageren mener pris for visning på kr 1 875 pr. stk. er meget høyt, hvor assistentarbeid til utdeling av prospekter og visningsregistrering kan og bør kunne gjøres billigere.
Klageren anfører også at tilretteleggingshonorar på kr 4 312 utgår, da dette ikke var avtalt. Det samme gjelder for forretningsfører, kr 2 313, som heller ikke er avtalt og derfor må utgå.
For rentegodtgjørelse på kr 2 233 er sats ikke oppgitt.
Oppdrag nr. 2 – utleie av leilighet
Leiligheten er tidligere utleid av innklagede og pris er alltid avtalt. Telefonbestilling om utleie av leiligheten til samme pris som tidligere og samme avtale som sist (ca. 1 år tidligere).
Klageren anfører at oppgjørsnotatet er i strid med bestillingen, da det i stedet for kr 10 000 ekskl. mva. er ført opp kr 12 000 ekskl. mva. Klageren anfører at kr 2 000 ekskl. mva må tilbakebetales.
Oppdrag nr. 3 – salg av båthus/fritidsbolig
Båthuset har vært i familiens eie i over 20 år og ville kreve en del forberedende arbeid av juridisk karakter, herunder veirett og tinglyste parkeringsrettigheter. En salgsforventning på kr 1 100 000 (+/- kr 100 000) ville kreve en salgsinnsats.
Det ble med ovennevnte for øye, undertegnet en avtale den 12. mars 2014. Alle saksdokumenter ble overlevert innklagede for gjennomsyn. Klageren hevder han ikke ønsket at salgsarbeidet skulle starte opp, da han ville pusse opp båthuset først.
Den 30. april 2014 ble det bestemt at salgsarbeidet skulle legges på is fordi klageren selv ville ta kontakt med en av naboene som var mest aktuell som potensiell kjøper. Klageren hadde et møte med naboen, hvor det ble inngått avtale om salg. Innklagede ble holdt orientert om at avtale var inngått og at meglerarbeid var falt bort, i samsvar med oppdragsavtalens paragraf 9.
Imidlertid ønsket klageren at innklagede skulle formalisere overdragelsen, som ble utført som regningsarbeid begrenset oppad til kr 12 000 ekskl. mva. Dette ble meddelt over telefon og fant sted 18. juni 2014.
Innklagedes oppgjørsoppstilling viser arbeid som er utført. Det er overhodet ikke utført noe salgsarbeid, det har heller ikke påløpt omkostninger – kun bestilt utarbeidelse av standardkontrakt.
Klageren er overrasket over innklagedes honorarberegning uten at noen som helst innsats og uten hensyn til at oppdragsavtalen var sagt opp
Klageren krever tilbakebetalt totalt kr 43 075,50.
Innklagede anfører i hovedsak:
Oppdrag nr. 1 – salg av nybyggingsprosjekt
Innklagede anfører at beregning av provisjon og utlegg er korrekt i henhold til inngått oppdragsavtale.
Innklagede ønsker imidlertid å bemerke følgende forhold:
Meglerprovisjon er i tråd med oppdragsavtalen.
Visningshonorar er i tråd med oppdragsavtalen.
Kopi av faktura for 3 stk. FINN annonser er fremlagt.
Forsikringsgebyr er feilaktig blitt ført som tilrettelegging i oppstillingen.
Forretningsførergebyr inngår som en del av utlegg under punkt 8 i oppdragsavtalen.
Rentesats på klientkonto i angjeldende periode var 1,4%.
Oppdrag nr. 2 – utleie av leilighet
Kr 2 500 er overført til klagers konto. Denne del av klagen ansees således som avsluttet.
Oppdrag nr. 3 – salg av båthus/fritidsbolig
Innklagede tilbakeviser klagerens påstand om at oppdragsavtalen var oppsagt. Innklagede sluttet endelig avtale mellom partene. Innklagede har vært den som har sluttet salget, ved oversendelse av budaksept til kjøperen. Innklagede har således krav på vederlag etter oppdragsavtalen. Salget er sluttet av innklagede.
Innklagede anfører videre at det er utført et ordinært megleroppdrag for klageren. Klageren har signert på innklagedes provisjon og vederlag skulle trekkes fra i oppgjøret. Dette ble signert av klageren etter at avtalen var sluttet 4. juni 2014, selv om klageren påstår at oppdragsavtalen var oppsagt flere uker før salget ble sluttet.
Det understrekes i denne sammenheng at klageren ved oppsigelse av oppdraget uansett hadde måtte betale for bistand med salg fram til oppsigelsestidspunktet, samt kostnader forbundet med å engasjere innklagedes bistand som oppgjørsmegler. Satser pr 2014 var inntil kr 12 000 ekskl. mva. knyttet til medgått tid, og kr 15 000 ekskl. mva. for oppgjørsoppdrag tillagt forsikringsgebyr på 0,43 promille. I denne saken ville klageren derfor måtte betale kr 15 000 inkl. mva. for medgått tid ved oppsigelse av megleroppdrag, kr 18 750 for oppgjørsoppdraget og kr 387 i forsikringsgebyr.
Totalt utgjør dette kr 34 137 inkl. mva.
Klagerens påstand om at innklagede skulle ha akseptert oppsigelse uten vederlag, og kun krevet timesgodtgjørelse oppad begrenset til kr 12 000, ekskl. mva. faller således på grunn av sin egen urimelighet.
Innklagede har ikke mottatt noen form for oppsigelse fra klageren, og har forholdt seg til de rammer som oppdragsbekreftelsen angir.
Det er heller ikke kommunisert hverken skriftlig eller muntlig at vederlaget skulle reduseres i det tilfelle at eiendommen ble solgt før eiendommen ble markedsført. Det er åpenbart at dette er vilkår som typisk vil etableres før oppdragstaker iverksetter sitt arbeid, og ikke etter avtaleslutning, slik som klageren påstår er tilfellet.
Det er riktig at klageren og kjøperen har hatt en dialog forut for avtaleslutning, men det er uomtvistet at budaksept er gitt fra innklagede som megler. Innklagede mener det er en uriktig forståelse av lovgivning og oppdragsavtale å hevde at innklagede ikke har krav på vederlag fordi klageren har gitt bistand ved å finne kjøper. Det er ikke avtale spesielle begrensninger vedrørende vederlagets størrelse knyttet til om selgeren selv bidrar til å finne interessenter, dette ville også være uvanlig.
Klagerens påstand avvises.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påståtte feil i oppgjørsoppstilling etter gjennomføring av tre forskjellige oppdrag.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Oppdrag nr. 1 – salg av nybyggingsprosjekt
Nemnda finner at provisjon og utlegg er korrekt i henhold til oppdragsavtalen datert 12. mars 2014. Forsikringsgebyr er imidlertid feilaktig ført som tilrettelegging, men det får ikke betydning for det samlede oppgjøret. Nemnda bemerker i tillegg at provisjonssatser m. m. ikke er uvanlig.
Oppdrag nr. 2 – utleie av leilighet
Innklagede har opplyst og vedlagt dokumentasjon på at det beløp som klageren har krevd, er tilbakebetalt. Nemnda anser derfor denne delen av saken bortfalt og tar ikke stilling til dette klagepunktet, jf, også klagerens brev av 19. mars 2015.
Oppdrag nr. 3 – salg av båthus/fritidsbolig
Nemnda finner også at oppgjørsoppstillingen her er i samsvar med oppdragsavtalen av
- mars 2014, og klageren synes heller ikke å bestride dette. Når det gjelder klagerens anførsel om at innklagede skal ha akseptert oppsigelse uten vederlag, og at han kun kunne krevet timegodtgjørelse begrenset til kr 12 000 eks. mva i forbindelse med oppgjørsoppdraget, står det påstand mot påstand. Det er klageren som har bevisbyrden her, og den er ikke oppfylt. Klagen kan derfor heller ikke føre frem på dette punkt.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.