Klage nr 2015008
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. april 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Oslo Furuset
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en leilighet via innklagede 9. september 2014. Klageren anfører at innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk ved å ikke informere klageren om innholdet i en våtromstakst. Klageren krever erstatning på kr 150 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen delvis fører frem.
Klageren anfører i hovedsak:
Klageren uttrykte skepsis mot baderommet under visning. Baderommet hadde gulvfliser som var blitt brune og som i tillegg var ujevne og hadde sprekker. Innklagde fortalte at det fantes en våtromstakst fra 2011, som selger også henviste til i egenerklæringsskjema. Klageren skulle fått en kopi, men innklagede hadde ikke flere kopier igjen. Innklagede sa imidlertid at han skulle sende over denne på e-post til klageren.
På bakgrunn av denne informasjonen antok klageren at det ikke var noen vesentlige problemer med badet, og innga bud. Klagerne vant budrunden med 150 000 over nest siste bud. På kontraktsmøte etterspurte klageren igjen våtromstaksten, men fikk den ikke før etter at kontrakten var underskrevet. Klageren antok derfor nok en gang at badet var i god stand. Klageren anfører at innklagede og selgeren ga uttrykk for at klageren kunne legge flis på flis og dusje rett på gulvet, noe som frarådes i taksten fra 2011 og 2014.
Etter kontraktsmøte leste klageren igjennom våtromstaksten fra 2011 og ble overrasket da det sto at det var brukt feil avretningsmasse under flisene på gulvet. Dette hadde ført til fuktproblemer med badet, og taksten anbefalte at feilen ble utbedret da dette bare ville bli verre med tiden.
Klageren ringte innklagede umiddelbart etter at taksten var lest og uttrykte frustrasjon og misnøye av å ikke ha fått denne informasjonen på et tidligere stadium i salgsprosessen.
Innklagede mente at taksten ikke lenger var gyldig, da den var eldre enn 6 måneder, og at innklagede selv ikke hadde lest den. Klageren synes dette var merkelig, da selgeren hadde vist til taksten i sin egenerklæringsskjema
Klageren anfører at innklagedes oppgave er å formidle den informasjon som selgeren har gitt. Dette ble ikke gjort i foreliggende sak, selv om klageren stilte spørsmål vedrørende forholdet på visning. Klageren føler seg lurt av innklagede.
På bakgrunn av ovenstående krever klageren fastslått av innklagede har brutt god meglerskikk, og krever erstatning på kr 150 000.
Innklagede anfører i hovedsak:
Innklagede anfører at klageren var på visning og mottok salgsoppgaven. I egenerklæringen som fulgte vedlagt, viste selgeren til våtromstaksten fra 2011. Våtromstaksten ble ikke lagt ved som en del av salgsoppgaven, men innklagede informerte om følgende:
«Det anbefalers å montere dusjkabinett da dusjing rett på gulv/vegg frarådes. Montert mekanisk ventilasjon, eier opplyst at dette har hjulpet på fuktproblematikken».
Videre er det i selgers egenerklæringsskjema krysset av for «ja» for spørsmål om det er eller har vært feil tilknyttet våtrommene. Det er videre skrevet av selger følgende:
«sprekker i noen av flisene – se våtromstakst fra 2011 for detaljer».
Våtromstaksten ble hentet inn av tidligere eier og selgeren fikk denne da de kjøpte boligen i 2011. Selgeren har overfor innklagede ikke informert om noen problemer med badet, utover det som fremgår av egenerklæringsskjemaets punkt 1. Innklagede påpeker også at klageren i sin klage selv sier at det ble uttrykt skepsis vedrørende flisene på baderomsgulvet.
Våtromstaksten ble tatt med på visning. Imidlertid tok en av interessentene ved et uhell med seg denne hjem. Innklagede informerte derfor de fremmøtte at de kunne sende innklagede en e-post og så ville de få tilsendt våtromstaksten. Innklagede fikk flere henvendelser, men ingen fra klageren før etter at avtale var inngått.
I etterkant ringte klageren til innklagde og uttrykte misnøye over innholdet i våtromstaksten. Det ble da tilbudt en ny besiktigelse av badet av en takstmann, noe klageren takket ja til. Takstmannen møtte opp til avtalt tid, men da var ikke klageren til stedet.
Klageren tegnet boligkjøperforsikring via innklagede. Innklagede har vært i kontakt med forsikringsselskapet, og har fått beskjed om at klageren har vært i kontakt med dem. Imidlertid har de ikke mottatt relevant informasjon og forsikringsselskapet har derfor avsluttet saken. Angivelig fordi klageren har pusset opp badet.
Innklagede anfører at klageren ikke har reklamert til innklagede før klagen ble sendt til nemnda og krever prinsipalt av klagen avvises på grunnlag av dette. Subsidiært mener innklagede har klageren har reklamert for sent. Klageren har uansett mottatt relevant informasjon om badets tilstand og er tilbudt en ny og sakkyndig undersøkelse av badet – uten å benytte seg av tilbudet. Dersom klageren nå har pusset opp badet før tilstanden er tilstrekkelig belyst kan ikke klageren reklamere på badets tilstand.
I ethvert tilfelle avvise innklagede å ha opptrådt i strid med god meglerskikk.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Klagen gjelder krav om erstatning og brudd på god meglerskikk som følge av manglende informasjon om innholdet i en våtromstakst.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Innklagede har prinsipalt krevd at klagen avvises, da klageren ikke har reklamert overfor innklagede før klagen ble sendt til nemnda. Nemnda finner imidlertid at den e-post korrespondanse som er fremlagt av klageren, er tilstrekkelig for at det ikke er grunnlag for å avvise klagen. Klageren har heller ikke reklamert for sent overfor innklagede.
Det ble i salgsoppgaven, via selgers egenerklæringsskjema, opplyst om en våtromstakst. I tillegg fremgikk det av nevnte skjema at det var noen sprekker i fliser på badet. I salgsoppgaven er det henvist til våtromstaksten fra 2011, og det er opplyst at den ville bli fremlagt på visning. Det fremgår av våtromstaksten at det er alvorlige svakheter ved badet. Dette burde fremgått av salgsoppgaven. Når dette ikke ble gjort, og innklagede heller ikke hadde med kopier av våtromstaksten til interessenter på visning, er dette i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Innklagede har heller ikke sørget for å reparere denne feilen i forbindelse med kontraktsmøtet, og våtromstaksten er ikke gjort til en del av kjøpekontrakten.
Når det gjelder størrelsen på det fremsatte krav, kr 150 000, finner nemnda at det ikke er noen sammenheng med dette og det som utbedringskostnadene er beregnet til i våtromstaksen fra 2011 hvor prisen er anslått til kr 54 600 pluss m.v.a. Det fremgår heller ikke av dokumentasjonen hvordan saken har vært behandlet av boligkjøperforsikringsselskapet. Nemnda finner derfor ikke grunnlag for å fastsette noen erstatning.
Konklusjon:
DNB Eiendom AS Oslo Furuset har opptrådt i strid med god meglerskikk. For øvrig fører klagen ikke frem.