Klage nr 2015012
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. april 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Ingrid Berdal, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS Moss
Avd. Moss
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin bolig via innklagede, og er misfornøyd med en rekke punkter i gjennomføring av salgsoppdraget. Klageren krever fastslått av innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk, og krever nedsettelse av vederlaget. Subsidiært krever klageren erstatning.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Klageren anfører i hovedsak:
Klageren inngikk en oppdragsavtale med innklagede den 22. september 2014 for salg av sin bolig. Klagere eide huset med en medeier (50% hver). Klageren anfører at det ble sagt klart fra til innklagede om at begge eierne av huset skulle få informasjon i løpet av salgsprosessen, slik at innklagede måtte være i kontakt med begge. Klageren mener innklagede ga uttrykk for at dette ikke var noe problem. Klageren anfører at innklagede i løpet av salgsprosessen gjentatte ganger har unnlatt å gi informasjon til henne. Klageren mener hun var klar på blant annet ønske om å lese korrektur på salgsoppgave uten å ha fått tilsendt denne. Klageren fikk til slutt oversendt salgsoppgaven fra medeier, og anfører å ha brukt mye tid på å lese korrektur. Klageren var ikke fornøyd med innholdet i salgsoppgaven og fant flere feil. Klageren anfører også at det er en feil i bildeteksten på annonsen, som aldri ble rettet.
Etter budaksept fikk klageren tilsendt informasjon om kontraktsmøtet pr. SMS. Igjen påpeker klageren at medeier fikk all informasjon via brev, mens klageren ble så vidt informert. Klageren møtte så opp til kontraktsmøte 14 minutt før avtalt tid. Klageren fikk da en ny SMS med beskjed om at møtet ikke var i Moss, men på Rygge. Klageren kjørte ikke bil og hadde derfor ingen mulighet til å komme seg dit på så kort varsel. Kontraktsmøtet ble derfor avholdt uten klageren til stedet. Innklagede ringte klageren etter møtet og sa at kopi av kontrakten ville bli oversendt. Klageren fikk ikke denne oversendt, da innklagede kun hadde sendt kontrakten til medeier.
Ti dager før overtakelse fikk klageren ved en tilfeldighet beskjed fra medeier om at kjøperen ikke ville overta huset på grunn av manglende ferdigattest. Innklagede skal nok en gang ha lovet å underrettet klageren, noe som ikke skjedde. Klageren anfører også at innklagede ikke gjorde jobben sin ved å ikke sjekke dette før salget.
Klageren anfører også at det var en feil på overtakelsesdokumentet hvor tall fra vannmåleren var nedfelt.
Klageren opplevde innklagede som useriøse. Innklagede har under hele salgsprosessen unnlatt å informere klageren og i stedet gitt all informasjon til medeier. Klageren ønsker fastslått av innklagede har opptrådt i strid med god meglerskikk. Klageren krever at innklagedes vederlag settes ned med kr 35 000 (klagerens andel). Subsidiært krever klageren erstatning på kr 35 000.
Innklagede anfører i hovedsak:
Innklagede sendte over salgsoppgaven til medeier for korrektur. Medeier videresendte salgsoppgaven til klageren, som via medeier sendte denne tilbake til innklagede med en del feil hun ønsket å endre. Innklagede påpeker at det er flott at klageren gjorde en grundig jobb, og at det er helt vanlig å finne feil som blir rettet ved korrektur, slik at ikke interessenter får feilinformasjon. Innklagede påpeker imidlertid at det var en feil i bildeteksten på annonse som beklageligvis ikke ble rettet. Innklagede anfører likevel at dette ikke har hatt noen innvirkning på salgsprisen. Alle interessenter fikk dessuten beskjed om dette på visning.
Innklagede kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen til klageren om at det kun var én av selgerne som fikk informasjon underveis i salgsprosessen. Det var flere samtaler med begge parter i starten av salgsoppdraget, men utover salgsprosessen ble det klart at klageren ikke ville være tilgjengelig så ofte pga. møter. Siden dette var en bolig med mange interessenter (21 noterte) ville oppdraget kreve rask kommunikasjon. To av budene som kom inn, ble ikke formidlet til klageren, da hun hadde gitt beskjed om å ikke bli forstyrret. Interessentene ville ikke utvide akseptfristen. Innklagede tok kontakt med medeier som aksepterte på vegne av begge, i tråd med signert oppdragsavtale. Innklagede kjenner ikke til den aksepten som klageren nevner i sin klage.
For anførselen om manglende informasjon om kontraktsmøte, finner innklagede klagerens påstand urimelig. Innklagede ringte klageren for å høre om hun var på vei, noe hun ikke var. Det stemmer at klageren ikke hadde bil, og at hun heller ikke ønsket å benytte seg av buss eller taxi. Innklagede tilbød seg å hente klageren med bil, noe hun ikke ville. Innklagede anfører derfor at klageren fint kunne deltatt på kontraktsmøtet om hun ønsket det.
Innklagede påpeker at det er riktig som klageren sier at kjøperen fant ut at det ikke var ferdigattest på eiendommen. Imidlertid fikk innklagede i samarbeid med kommunen hentet inn ferdigattest «bare timer» før overtakelsen.
Innklagede beklager at det ble notert feil måleravstand på overtakelsesprotokollen. Dette hadde blitt fanget opp i oppgjøret, noe som var uheldig. Kjøper ble informert om dette av innklagede. Det kunne ikke rettes på en overtakelsesprotokoll som var signert.
Innklagede mener å ha fått inntrykk av at kommunikasjonen mellom selgerne var god. Innklagede medgir imidlertid at informasjonsflyten til tider har vært noe begrenset mellom innklagede og klageren. Innklagede var derfor villig til å gi en kompensasjon på dette, pålydende kr 25 000. Klageren ønsket derimot ikke å akseptere dette tilbudet.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Klagen gjelder misnøye med saksbehandlingen, herunder manglende informasjon fra innklagede, feil i annonse og salgsoppgave samt feil i overtakelsesprotokollen.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens. I den foreliggende saken har partene forklart seg ulikt i forhold i til en rekke omstendigheter i saken.
Reklamasjonsnemnda finner derfor «at saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen» og at «sakens dokumenter ikke danner tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda», jf. Avtale om Reklamasjonsnemnd. Reklamasjonsnemnda har derfor kommet til at klagen må avvises.
Konklusjon:
Klagen avvises.