Klage nr 2015017
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 27. april 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
iHus avd. Grønland
Komplett Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte en leilighet via innklagede, og mener at innklagede i den forbindelse ikke overholdt partenes avtale om gjennomføring av visninger. Istedenfor å avholde flere privatvisninger ble det avholdt én fellesvisning. Klageren er for øvrig også misfornøyd med å ha fått tilbakemeldinger fra interessentene om at innklagede ikke har vært tilgjengelig under salgsprosessen, samt at de følte seg lurt da de fant ut at de ikke fikk privatvisninger som avtalt. Klageren krever erstatning, og at innklagedes vederlag nedsettes med kr 38 000.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen avvises.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren og hans samboer skulle selge to leiligheter. De valgte to ulike meglerforetak, men strategien for begge salgene var å legge ut leilighetene i desember og ikke oppgi visningsdato, men oppfordre interessentene til å ta kontakt for privatvisninger.
Straks etter annonseringen på www.finn.no hadde annonsen flere tusen visninger, og i løpet av tre til fire timer ringte det fem interessenter og ba om en privatvisning. Uten å konferere med klageren endret da innklagede annonsen, og satte opp en fellesvisning istedenfor å avholde privatvisninger som avtalt. Innklagede ga dermed blaffen i den avtalte salgsstrategien, og kjørte sitt eget løp. Det ble bråstopp i antallet interessenter, og det selv om antallet visninger av annonsen økte. Etter endringen var det kun to personer som tok kontakt for en privatvisning.
Det er ikke mulig å si med sikkerhet hva klageren kunne ha fått for leiligheten dersom innklagede ikke hadde endret salgsstrategien. Klagerens samboers leilighet gikk imidlertid for kr 200 000 over prisantydning. Klageren fikk også kr 70 000 over prisantydning, men mener bestemt at det kunne ha kommet inn langt høyere bud dersom man hadde fulgt den avtalte salgsstrategien. Innklagede burde ha rettet seg etter partenes avtalte salgsstrategi, og hvis han mente at denne var uhensiktsmessig, burde han frarådet den skriftlig.
For øvrig var en del interessenter forbannet på innklagedes opptreden, noe som også gikk utover klageren. Da klageren skulle ha privatvisninger kom isteden alle de «inviterte» samtidig. Interessentene følte seg dermed lurt til å tro at de skulle få en eksklusiv privatvisning, mens det viste seg at innklagede hadde omgjort dette til en fellesvisning.
Videre tok ikke innklagede telefonen da interessentene ringte. Etter at klageren insisterte på å ha med sitt eget telefonnummer i annonsen, fikk han to ganger høre at interessentene ringte ham og spurte om visning fordi de ikke hadde fått tak i innklagede.
Det er dessuten også feil i annonsen.
Klageren mener å ha tapt ca. kr 100 000 som følge av innklagedes håndtering av oppdraget. Klageren krever derfor at innklagedes vederlag nedsettes med kr 38 000. Klageren krever dessuten også erstatning, fastsatt etter nemndas skjønn, dersom det er grunnlag for dette.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede anser klagerens påstander om arbeidsvegring som useriøs og ubegrunnet. Innklagede gjør for øvrig oppmerksom på at leiligheten ble formidlingsført på nyttårsaften 2014. Innklagedes dialog med opprinnelig kjøper pågikk stort sett daglig i perioden 22. desember 2014 til 31. desember 2014. Opprinnelig kjøper befant seg dessuten i utlandet i denne perioden, og innklagede jobbet derfor både på kvelds- og nattestid på grunn av tidsforskjellen. Innklagede anser også klagerens påstand om manglende tilgjengelighet overfor interessentene som useriøs og ubegrunnet.
Klagerens leilighet ble solgt for kr 2 820 000. Dette er den nest høyeste salgssummen som har blitt oppnådd i klagerens borettslag på sammenlignbare leiligheter frem til salgstidspunktet. Klageren sammenligner dessuten egen salgssum med salgssummen som ble oppnådd for hans samboers leilighet. Disse to leilighetene er imidlertid vidt forskjellige hva angår beliggenhet, pris og etterspørsel. Dette kan derfor ikke anses å være en relevant sammenligning.
Det er riktig at annonsen hadde flere tusen visninger noen timer etter at den ble opprettet, og at fem personer tok kontakt for visning. Innklagede booket da inn disse på visning på samme tidspunkt. Erfaringsmessig er det ofte de mest ivrige interessentene som tar kontakt først. Det er derfor ikke slik at antallet henvendelser er proporsjonal med antallet besøkende på annonsen.
Den 17. desember 2014 gjennomførte klageren to privatvisninger på leiligheten. Innklagede kan ikke vite hva som eventuelt ble sagt i løpet av denne privatvisningen, men selv om innklagede har vært i kontakt med interessentene etter visningen, har det ikke kommet tilbakemeldinger om at interessentene følte seg lurt.
Innklagede mener at det ikke er grunnlag for økonomisk kompensasjon, erstatning eller prisavslag.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstand om at innklagede ikke har overholdt partenes avtale om salgsstrategi, samt påstand om at innklagede har vært lite tilgjengelig under salgsprosessen. Som følge av dette krever klageren at innklagedes vederlag nedsettes. Klageren krever også erstatning.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Reklamasjonsnemnda baserer sine avgjørelser på hva som kan dokumenteres skriftlig. I tilfeller der partene forklarer seg ulikt, kan Reklamasjonsnemnda normalt ikke tillegge den ene partens versjon større vekt enn motpartens.
I nærværende sak har partene forklart seg ulikt om den avtalte salgsstrategien, innklagedes tilgjengelighet overfor interessentene og den påståtte misnøyen fra interessentenes side. Sakens dokumenter danner ikke tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda. Reklamasjonsnemnda har derfor kommet til at klagen må avvises.
Konklusjon:
Klagen avvises.