Klage nr 2015048
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 18. mai og 8. juni 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget:
Eiendomsmegler Krogsveen AS avd Heimdal
v/ Advokat Håvard Skallerud
Tryg Forsikring AS
Saken gjelder: Feil/manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klagen er opprinnelig rettet mot Eiendomsmegler Krogsveen AS avd. Heimdal. Avdelingen ble i 2012 overdratt til Nylander & Partners AS, i dag Meglerhuset Nylander AS. Klagen er besvart av representant for Krogsveen.
Klageren kjøpte en leilighet via innklagede den 30. august 2010. Salget omfattet en bod på 23 kvm. Klageren oppdaget i ettertid at boden likevel ikke tilhører leiligheten, og krever erstatning.
Klageren er representert ved advokat. Innklagede er representert ved advokat fra sitt ansvarsforsikringsselskap.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
I henhold til salgsoppgave fra innklagede ble klagerens leilighet solgt med tilhørende bod. Boden er tegnet inn på arealet i salgsoppgaven, og er på 23 kvm. Boden har også en naturlig tilhørighet til leiligheten ved at det går en dør direkte fra stuen inn til boden.
I etterkant har det vist seg at boden ikke tilhører leiligheten, men en person bosatt i Trondheim.
Klageren anfører at salgsobjektet er feil definert fra innklagede, som følgelig må være ansvarlig for dette. Klageren anfører at innklagede har en plikt til i anledning salgsoppdraget å påse at salgsobjektet er i samsvar med gjeldende tegninger og offentlig godkjenninger. Klageren påpeker at innklagedes undersøkelsesplikt går utover de opplysninger selgeren gir til innklagede.
Fra matrikkelnummeret på salgsobjektet fremgår det at leiligheten er på 60 kvm. I salgsoppgaven framgår det således et avvik på 25 kvm. Klageren anfører at det er på det rene at innklagede skulle undersøkt ytterligere her.
For anførsler angående foreldelse, anfører klageren å ha oppdaget forholdet først i mars 2014, hvorpå innklagede ble varslet umiddelbart.
Klageren mener at dette utgjør et økonomisk tap, og krever prisavslag. Klageren krever også at det fastslås at innklagede er ansvarlig.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede anfører at selger av leiligheten i sin eiertid har oppfattet at boden tilhørte hennes leilighet, og har brukt den på vanlig måte. Disse opplysninger ble formidlet til innklagede. I forbindelse med innhenting av opplysninger, mottok innklagede ingen opplysninger som tilsa at boden ikke tilhørte leiligheten, og det ble derfor ved salget lagt til grunn at boden tilhørte leiligheten. Innklagede ble først ved brev av 25. mars 2014 av klager gjort oppmerksom på at selve boden visstnok ikke tilhørte leiligheten.
Innklagede anfører prinsipalt at et eventuelt erstatningskrav er foreldet.
Videre anser innklagede det ikke tilstrekkelig dokumentert at boden faktisk tilhører personen bosatt i Trondheim.
For anførselen om prisavslag påpeker innklagede at dette er et forhold mellom kjøper og selger.
For anførsel om innklagedes kontrollfunksjon hevder innklagede å ha innhentet og undersøkt de opplysninger som er vanlig å innhente i slike saker. Det forelå heller ingen forhold som tilsa at det måtte gjøres ytterligere undersøkelser. Innklagede påpeker også slik saken var opplyst på salgstidspunktet, kan innklagede umulig bebreides for å ikke ha avdekket at boden ikke tilhørte leiligheten. Opplysningene om at selger eide boden var også i samsvar med takst og forretningsfører.
Klagen kan ikke føre frem.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav på kompensasjon for feil gitt opplysning om hvorvidt en bod tilhørte leiligheten eller ikke.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Nemnda vil først bemerke at det synes å være noe uklart hvem som er eier av boden.
Slik saken er opplyst for nemnda, legger nemnda til grunn at det bare er én inngang til boden, og at den er fra klagerens leilighet. Nemnda legger videre til grunn at både selgeren og innklagede oppfattet boden som en del av leiligheten, og selgeren har også brukt boden som sin egen.
Når det gjelder arealet, er de opplysningene om arealet som har kommet fra borettslaget, angitt i BOA (boligareal). En bod inngår imidlertid normalt ikke i BOA.
Ut fra opplysningene i saken, herunder de nye dokumentene som ble oversendt nemnda etter første gangs behandling, finner nemnda at innklagede ikke kan kritiseres for sin håndtering av dette megleroppdraget.
Konklusjon:
Klageren gis ikke medhold.