Klage nr 2015074

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 31. august 2015. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

Innklaget:

Eie Eiendomsmegling Vestfold Eiendomsmegling

Vestfold Eiendomsmegling AS

 

Saken gjelder:               Misnøye med saksbehandlingen

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren kjøpte en tomt av kommunen, og engasjerte innklagede til å selge det planlagte prosjektet videre. Innklagede fant en kjøper, og kjøpekontrakt ble underskrevet den 14. mai 2012. I forbindelse med dette hevder klageren å ha stolt på at innklagede klarte å fullføre arbeidet som planlagt, og bli ferdig til avtalt tid. Dette skjedde imidlertid ikke. Klageren fikk dermed verken oppfylt sine forpliktelser overfor kommunen eller sine øvrige låntakere. Dette har påført ham store utgifter. Klageren krever til sammen erstattet kr 570 000. I tillegg krever klageren at innklagede innvilger ham et lån stort kr 1 100 000.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at saken må avvises, da det dreier seg om næringsvirksomhet.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren kjøpte en tomt av kommunen stor 800-900 m². Tomten bestod av flere matrikkelnumre, og på to av disse hvilte festekontrakter for seks garasjeplasser. Tre av disse tilhørte klageren. Klageren fikk etter hvert godkjent bygging av fire leiligheter med garasjer i

kjelleren, men allerede før den tid hadde innklagede funnet noen som var interessert i å kjøpe prosjektet. I kjøpekontrakten ble det tatt forbehold om at klageren skulle sørge for å slå sammen tomtene til ett matrikkelnummer. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig. Klageren forsøkte derfor å bli enig med kjøperen om en overtakelse uten matrikkelsammenslåingen, men kjøperen avviste dette.

 

Klageren krever at innklagede erstatter klagerens tap i forbindelse med salget av garasjeplassene stort kr 220 000. Klageren krever også at innklagede erstatter de advokatutgiftene og rentene som klageren ble påført i forbindelse med at han skyldte sin bekjente penger. Klageren krever også vurdert om innklagede skal betale de skatteutgiftene som klageren ble påført ved salget. Videre krever at klageren at innklagede dekker tapte leieinntekter samt differansen mellom 9,5 % rente og normalrente fra og med 14. mai 2014. Til sammen kreves erstattet kr 570 000.

 

Klageren krever til sist at innklagede gir ham et lån stort kr 1 100 000, som gjør at han kan slette de betalingsanmerkningene han har blitt påført.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Klageren kontaktet innklagede vedrørende salg av et utbyggingsprosjekt. Klageren hadde da på egenhånd kommet til en avtale med både de øvrige grunneierne og kommunen. Klageren eide festerett med tre påstående garasjeplasser, og kommunen var bortfester. Klageren overtok festeretten mot at de tre naboene fikk utvendige garasjeplasser ved ferdigstillelsen av det planlagte leilighetskomplekset. Tomtene var imidlertid ikke store nok til at han kunne bygge leilighetskomplekset, og han søkte derfor om å kjøpe et tilleggsareal stort 800-900 m². Han søkte samtidig om innløsning av festetomtene som garasjeanlegget var oppført på. Innklagede deltok ikke i disse forhandlingene.

 

Etter at innklagede fant en kjøper, ble kjøpekontrakt inngått. Den hadde forbehold om at utbygging ble godkjent, og at festekontraktene ble innløst slik at tomtene kunne sammenføyes til ett bruksnummer. Innklagede deltok etter dette ikke i prosjekteringsarbeider eller forhandlinger med kommunen.

 

Klageren var også flere ganger i kontakt med innklagede vedrørende oppgjør til kommunen. Det var imidlertid først i midten av mai at innklagede påtok seg å se etter en løsning hva gjaldt overdragelse av festeretter, samt slettingen av disse og en seksjonsbegjæring. Innklagede forutsatte da at klageren gjorde opp med kommunen.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Det fremgår av Avtale om Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester punkt 1 andre avsnitt at nemnda behandler klager fra fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

 

Det fremgår av klagen at saken dreier seg om kjøp av en tomt fra kommunen med det formål å gjennomføre et utbyggingsprosjekt bestående av fire leiligheter. Ut fra opplysningene som foreligger i saken, oppfatter nemnda klageren i dette tilfellet som en næringsdrivende. Klagen må da avvises. Nemnda finner at unntaksbestemmelsen om at klager fra næringsdrivende kan behandles hvis det ligger til rette for vurdering i nemnda, ikke kan komme til anvendelse.

 

 

Konklusjon:

 

Klagen avvises.