Klage nr 2015085
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 2. november 2015. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: Grandahl Eiendomsmegling AS
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klagerne kjøpte en enebolig gjennom innklagede den 2. desember 2013. Overtakelse skjedde den 1. april 2014. Klagerne anfører at innklagede må bære risikoen for at de kommunale avgiftene i realiteten var høyere enn det som fremgikk av salgsoppgaven.
Innklagede bestrider klagernes påstand, og hevder at de ikke kan være ansvarlig for at kommunen har økt sine avgifts- og/eller eiendomsskattesatser. Innklagede anfører å ha innhentet og formidlet opplysninger fra kommunen jf. eiendomsmeglingsloven § 6-7.
Klagerne er representert ved advokat.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen ikke førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klagerne kjøpte enebolig gjennom innklagede den 2. desember 2013. Overtakelse skjedde den 1. april 2014.
I salgsoppgaven ble det opplyst at kommunale avgifter og eiendomsskatt skulle ligge på kr 15 857 pr år, men realiteten er at avgiftene ligger på kr 7 200 pr kvartal, kr 28 800 pr år.
Forholdet ble påklaget til innklagede den 24. september 2014, men ansvar ble avvist i e-post den 2. desember 2014.
Klagerne anfører at de ikke skal bære risikoen for at det er opplyst feil beløp i salgsdokumentene og at denne risikoen må bæres av innklagede.
Innklagede har i hovedsak anført:
Innklagede viser til innhentet meglerpakke fra kommunen som var integrert i salgsoppgaven. Det fremkommer der at kommunale gebyrer pr år inkludert mva og eiendomsskatt er kr 15 857.
I salgsoppgaven ble kjøperne gitt opplysninger om offentlige avgifter. Opplysningene ble innhentet fra kommunen i forbindelse med megleroppdraget. Kommunen opplyste at de kommunale gebyrer pr år, inkludert mva og eiendomsskatt var på kr 15 887. Det er disse opplysningene megleren har ansvar for å innhente og opplyse om. Det forhold at kommunen senere øker de kommunale avgiftene, inkludert eiendomsskatten, kan ikke megleren forutse eller bære ansvaret for.
Innklagede anfører at en megler er ansvarlig for å opplyse om utgiftene som er gjeldende på salgstidspunktet. Muligheten for at disse øker i fremtiden, må kjøperen selv undersøke og eventuelt bære risikoen for.
Under henvisning til de opplysninger som foreligger, kan ikke innklagede se at megleren har utvist uaktsomhet i forbindelse med sitt megleroppdrag. Innklagede kan derfor ikke holdes ansvarlig for de økte utgiftene og den økonomiske belastning som dette vil innebære for kjøperne.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder påstand om feil opplysninger gitt av megler vedrørende kommunale utgifter.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Det fremgår av dokumenter innhentet fra kommunen at kommunale utgifter utgjorde
kr 15 887 på tidspunktet da megler innhentet opplysningene.
Meglers plikt til skriftlig å gi opplysninger om eiendommen, herunder opplysninger om ligningsverdi og offentlige avgifter, følger av eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd, pkt. 9.
Slike opplysninger er innhentet fra kommunen og inntatt i salgsoppgaven. Dette er ikke bestridt. Klagerne anfører imidlertid at innklagede må bære risikoen for at kostnadene i etterkant har økt fra kr 15 887 til kr 28 800.
Megler innhentet på vanlig måte meglerpakke fra kommunen. En megler må kunne stole på de opplysninger om blant annet kommunale avgifter og eiendomsskatt som fremgår av meglerpakken, hvis det ikke er forhold som oppfordrer til nærmere undersøkelser. Det er intet som tilsier at megleren her er å bebreide. Innklagede kan ikke bære risikoen for at kommunen i etterkant har økt sine avgifter. Det er også påregnelig for kjøpere at kommunale avgifter økes.
Konklusjon:
Klagerne gis ikke medhold.