Klage nr 2016019
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. april 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Oslo St. Hanshaugen
Saken gjelder: Feil/ manglende opplysninger
Saksfremstilling:
Klageren kjøpte en eierleilighet formidlet av innklagede i november 2015 for kr 6 100 000. Innklagede hadde opplyst at det forelå ferdigattest for eiendommen. Det viste seg imidlertid at innklagede hadde mottatt en ferdigattest fra kommunen som gjaldt en annen eiendom. Klageren ønsker fastslått at megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda kom til at klagen førte frem.
Klageren har i hovedsak anført:
Klageren kjøpte en eierleilighet formidlet gjennom innklagede den 9. november 2015 for kr 6 100 000. Hun fikk under budrunden opplyst at det forelå ferdigattest for leiligheten. Etter gjentatte forespørsler, fikk klageren tilsendt en ferdigattest den 11. november 2015. Det viste seg imidlertid at denne ferdigattesten gjaldt en annen eiendom. Megleren uttalte at alt var i orden.
Klageren ble skeptisk, og undersøkte forholdet nærmere. Det forelå ikke ferdigattest for leiligheten. Kommunen kunne ikke bekrefte om det forelå brukstillatelse for eiendommen. Megleren kunne heller ikke bekrefte at det forelå brukstillatelse.
Megleren var i utgangspunktet ikke villig til å ta inn en forutsetning vedrørende manglende brukstillatelse i kjøpekontrakten. Dersom megleren hadde kunnet bekrefte at brukstillatelse
forelå, hadde det ikke vært noen grunn til å ta inn en egen forutsetning angående manglende brukstillatelse under punkt «10. SPESIELLE FORHOLD» i kjøpekontrakten.
Klageren føler seg lurt av megleren. Klageren ville ikke inngitt bud dersom hun hadde fått opplysning fra megleren om at det ikke forelå ferdigattest. Verditaksten var på kr 5 400 000, og klageren kjøpte leiligheten for kr 6 100 000. Ved et senere salg av leiligheten, vil manglende ferdigattest kunne føre til at en budgiver trekker seg. Dette vil kunne påføre klageren et tap.
Det er en grunnleggende forutsetning at en kan stole på at meglerens opplysninger er korrekte. Megleren har gitt villedende og direkte uriktige opplysninger til klageren, både før og etter budrunden. Megleren har opptrådt i strid med god meglerskikk.
Innklagede har i hovedsak anført:
I salgsoppgaven ble det opplyst at det forelå ferdigattest. Årsaken var at da innklagede rekvirerte ferdigattest for leiligheten, mottok de en ferdigattest for feil eiendom, uten å oppdage dette på grunn av stor navnelikhet. Det er selvsagt en meglers oppgave å oppdage en slik feil. Innklagede beklager feilen, og har også tidligere beklaget dette overfor kunden.
Da innklagede straks etter aksept av bud, og før inngåelse av kjøpekontrakt, ble oppmerksom på at de refererte til feil ferdigattest i salgsoppgaven, kontaktet de kommunen for å undersøke saken nærmere. Kommunen kunne ikke fremskaffe dokumentasjon om søknad om ferdigattest, men de opplyste at saken var henlagt hos dem.
Opplysninger om korrekt attest ble sendt til klageren umiddelbart, og for å dokumentere at dette var gjort, ble det også tatt inn et eget punkt under «10. SPESIELLE FORHOLD» i kjøpekontrakten, som klageren har signert.
At kommunen har henlagt saken, betyr ifølge dem, at det ikke vil bli utstedt ferdigattest for eiendommen, men det kreves heller ikke utbedring eller rivning i forhold til de opprinnelige påpekte manglene.
Selv om det dessverre ble gjort en feil angående innhenting av ferdigattest, har ikke klageren blitt påført ulemper eller tap.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder feil opplysning om ferdigattest.
I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.
Det følger av eiendomsmeglingsloven § 6-7 annet ledd nr. 8 at eiendomsmegleren skal gi kjøperen en skriftlig oppgave som inneholder opplysning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Megleren må derfor sørge for at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse blir innhentet. Fra 1. juli 2015 kan man for øvrig ikke kreve at kommunen utsteder ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for eiendommer byggemeldt før 1998.
I dette tilfelle har innklagede opplyst at det forelå ferdigattest. Imidlertid viste det seg at ferdigattesten innklagede mottok fra kommunen tilhørte en annen eiendom. Dette ble først oppdaget etter at klagerens bud var akseptert av selgeren. Dette har innklagede beklaget. Nemnda finner det klart at innklagede burde kontrollert at ferdigattesten som han mottok fra kommunen gjaldt den aktuelle eiendommen. Innklagede har etter dette opptrådt i strid med god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3.
Plan- og bygningsetaten henla byggesaken 27. september 1994 uten ferdigattest. Nemnda kan derfor ikke se at manglende ferdigattest i dette tilfellet vil skape nevneverdige problemer for klagerne ved et eventuelt videresalg.
Konklusjon:
DNB Eiendom AS, Oslo St. Hanshaugen har opptrådt i strid med god meglerskikk.