Klage nr 2016024

 

Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 25. april 2016. Nemnda har bestått av:

 

Per Racin Fosmark, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge

Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet

 

 

Innklaget:                      DnB Eiendom AS Oslo Storo

 

Saken gjelder:               Budgivning

 

 

Saksfremstilling:

 

Klageren solgte sin bolig gjennom innklagede. Han hevder at han hadde akseptert et bud på kr 3 310 000. Senere viste det seg at partene ikke var enige om overtakelsesdato. Eiendommen ble senere solgt for kr 3 250 000. Klageren krever at innklagede erstatter differansen mellom disse budene på kr 60 000, og et ulempetillegg på kr 10 000.

 

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

 

Nemnda kom til at klagen avvises.

 

Klageren har i hovedsak anført:

Klageren aksepterte den 17. november 2015 et bud på kr 3 310 000 formidlet av megleren uten forbehold. Senere «trakk megleren budet». Dette er et klart regelbrudd. Klageren viser til forbrukerrådets informasjon om budgivning hvor det blant annet står at

«Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet budet til selger, kan budet ikke kalles tilbake osv.»

Megleren ringte senere og sa at budgiveren hadde sendt en SMS med krav om overtakelse den 24. november. Eiendommen ble senere solgt for kr 3 250 000. Klageren krever at innklagede dekker differansen på kr 60 000. I tillegg førte dette til betydelig ulemper og forsinkelser for klageren i salgsprosessen. Klageren krever derfor et ulempetillegg på kr 10 000.

 

Innklagede har i hovedsak anført:

Budrunden startet den 17. november 2015 med et bud på kr 3 250 000. I budet fremkom ingenting om verken finansiering eller overtakelse. Megleren ba budgiveren sende med kontaktinformasjon til banken, slik at hun fikk kontrollert at finansieringen var i orden. Videre påpekte megleren at ønsket overtakelse heller ikke var opplyst, og lurte på hvilke tanker budgiveren hadde om dette. På dette tidspunktet hadde han ingen tanker rundt det, og lurte på hva som passet for selgeren. Megleren forklarte situasjonen om at sønnen og samboeren bodde i leiligheten nå, og at de skulle flytte ut i januar 2016. Budgiveren virket svært fleksibel, og sa at det ikke skulle være noe problem å overta eiendommen i januar.

 

Senere ringte megleren interessentene for å høre om det var flere som ønsket å gi bud. Èn virket spesielt interessert og sa flere ganger at han satt klar med budskjema.

 

Senere kom det inn et bud fra kommunen på kr 3 300 000 med forbehold om at kommunens eierandel i sameiet ikke oversteg 10%, og med ønsket overtakelse desember 2015. Megleren ringte og ba om en lenger akseptfrist med tanke på alt som måtte undersøkes, og spurte samtidig om overtakelse kunne utsettes til januar på grunn av selgerens situasjon. Kommunen fastholdt desember med tanke på skatteberegning. De ønsket heller ikke å gi en lenger akseptfrist, da de var med i flere budrunder parallelt. Dette var midt i lunsjtiden, og det var vanskelig å kontakte forretningsføreren for å undersøke forbeholdet. Megleren snakket med selgeren og informerte om budet. På dette tidspunktet var det ikke snakk om at sønnen kunne flytte ut i desember. Ønsket fra selgeren var at overtakelsestidspunktet ble satt til midten av januar.

 

Et høyere bud på kr 3 310 000 ble inngitt fra den første budgiveren. Megleren hadde ikke fått noen avklaring på kommunens eierandel i sameiet, og deres overtakelse var fortsatt desember. Megleren sendte en SMS til budgiveren og spurte om han kunne bekrefte at han var fleksibel angående overtakelsesdato. Megleren forsøkte å ringe budgiveren flere ganger, men kom bare til mobilsvar. I mellomtiden snakket megleren med klageren om budet, og han sendte en bekreftelse på SMS. Videre forklarte megleren til klageren at hun skulle ringe han tilbake straks hun hadde kommet i kontakt med budgiveren. Megleren forsøkte flere ganger å komme i kontakt med budgiveren, og snakket igjen med klageren. Megleren frarådet å akseptere bud før de hadde fått bekreftet en overtakelsesdato. Da klokken nærmet seg akseptfristen på budet, hadde megleren fortsatt ikke fått tak i budgiveren. Da overtakelse ikke var bekreftet ble ikke budet formidlingsført.

 

Et kvarter etter akseptfristen fikk megleren endelig kontakt med budgiveren. Han hadde plutselig endret mening med tanke på overtakelsen. Han mente at han hadde en akutt endring i sin bosituasjon, og han trengte derfor et sted å bo umiddelbart. Han ønsket derfor å ta over leiligheten en uke senere, altså 25. november 2015. Megleren og budgiveren hadde en dialog hvor megleren henviste til det han hadde sagt på telefonen tidligere. Budgiveren sendte deretter inn bud med ny akseptfrist og forbehold om overtakelse den 25. november 2015.

 

Deretter ringte megleren til klageren og forklarte situasjonen. Klageren virket litt forvirret over dette, og lurte på om det var lov å sette overtakelsen kun en uke frem i tid. Megleren var enig med ham i at situasjonen var blitt meget spesiell, og at så raskt overtakelse i utgangspunktet var lov, men veldig uvanlig. Klageren var svært bestemt på ikke å godta et bud med en slik overtakelsesdato. Det ble avtalt at de skulle snakkes litt senere. Megleren skulle snakke med budgiveren, og høre hva årsaken var til at han plutselig endret mening. Megleren skulle også forsøke å ta kontakt med kommunen, og den andre interessenten på nytt.

 

Etter akseptfristens utløp mottok megleren en ny melding fra budgiveren hvor han skrev at

«Jeg kan ta over 15. januar for 3 000 000 kr om selgeren er interessert.»

Dette var helt uaktuelt for klageren. Han følte seg provosert, og ville ikke ha noe mer å gjøre med budgiveren. Dette ble ikke journalført som et reelt bud.

 

Klageren og megleren avtalte å ha en privatvisning med den andre interessenten. Klageren ba megleren avtale videre med hans sønn som bodde i leiligheten. Beklageligvis kom det ikke noe bud fra interessenten.

 

Senere i november og desember kom det nye bud, og eiendommen ble til slutt solgt for

kr 3 250 000.

 

Innklagede avviser klagerens krav.

 

 

Reklamasjonsnemnda bemerker:

 

Saken gjelder aksept av bud.

 

I saksfremstillingen er partenes anførsler gjengitt i hovedsak. Nemndas medlemmer har fått alle sakens dokumenter.

 

Overtakelsestidspunktet må normalt avklares i forkant av budaksept og under enhver omstendighet senest samtidig med budaksept. Denne saken reiser imidlertid bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under nemndas skriftlige saksbehandling. Sakens dokumenter danner ikke tilstrekkelig grunnlag for avgjørelse i nemnda, og saken avvises.

 

 

Konklusjon:

 

Saken avvises.