Klage nr 2016146
Behandlet av Reklamasjonsnemnda den 19. desember 2016. Nemnda har bestått av:
Per Racin Fosmark, formann
Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendom Norge
Cecilie Asak Oftedahl, oppnevnt av Forbrukerrådet
Innklaget: DNB Eiendom AS Bergen sentrum
Saken gjelder: Misnøye med saksbehandlingen
Saksfremstilling:
Klageren solgte sin enebolig gjennom innklagede, og er misfornøyd med saksbehandlingen. Blant annet fremgikk klagerens konfidensielle adresse av kontraktsdokumentene. Klageren hevder også at hun ble presset til å akseptere en prisantydning og senere bud som var lavere enn hun egentlig ønsket. Innklagede beklager at det ikke ble oppdaget at klagerens adresse fremgikk av dokumentene innhentet fra kommunen, men bestrider at det foreligger grunnlag for erstatning eller annen kompensasjon.
Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.
Nemnda har fått alle sakens dokumenter. Nedenfor er partenes anførsler gjengitt i korte trekk, hvor det som er relevant for nemndas avgjørelse er tatt med.
Nemnda kom til at klagen førte delvis frem.
Klageren har i korte trekk anført:
Klageren sa til innklagede at hun ikke ønsket å selge for mindre enn kr 4 700 000. Likevel ble hun overtalt til å gå ut med en prisantydning på kr 4 600 000.
Klageren ba om at samme takstmann, som hadde taksert et nabohus, ble benyttet, men det ville ikke innklagede. Innklagede skaffet en annen takstmann. I taksten var det mange feil som klageren oppdaget og fikk rettet opp, men ikke alt. Mange alvorlige feil ble stående i
salgsoppgaven, og klageren tok dette opp med innklagede uten at de gjorde noe med det. Det kom bare tre interessenter på første visning, til tross for at boligen ligger i et populært område. Klageren tror takstrapporten var med på å skremme interessenter fra å komme på visning.
Noen dager etter første fellesvisning var det en privat visning, og én interessent ga bud på kr 4 300 000. Klageren avviste dette, selv om megleren foreslo at hun skulle forhandle og prøve å få kr 4 500 000. Klageren sa at hun følte seg presset, og at hun ikke ønsket å selge til den prisen. Til slutt lot klageren seg overtale, men budgiveren ville ikke forhandle. Etter neste privatvisning kom det et bud på kr 4 400 000, og etter motbud ble det enighet om salg til kr 4 500 000.
Megleren sa flere ganger at boligen ikke var verdt den prisen den var lagt ut for, og at det var vanskelig å finne interessenter. Klageren følte seg også presset av at megleren sa at boligen ville falle i verdi, hvis den ble liggende på markedet. Klageren synes det hele gikk for fort, og mener megleren var interessert i rask omsetning for å tjene penger fortest mulig. Klageren ble ignorert og overkjørt av megleren. Klageren ble fortalt at hun var bundet av budaksepten sin, som hun hadde måttet gi i løpet av to minutter i form av en kode på SMS.
Klageren ba om å gå tilsendt kontrakten et par dager før kontraktsmøtet fordi hun ønsket å ha tid til å lese gjennom og forberede seg. Hun mottok papirene dagen før kontraktsmøtet. Klageren oppdaget da at forretningsfører hadde oppgitt feil opplysninger om boligen. Den var opplyst å være en tomannsbolig, og ikke enebolig, samt at gårds og bruksnummer var feil. Innklagede klarte ikke å få rettet opp i feilen i tide, og klageren valgte å utsette møtet til forholdet var bragt i orden. Kontraktsmøtet ble avholdt én uke senere. Klageren opplevde det som vanskelig å skaffe seg oversikt over papirene basert på e-posten med vedlegg som hun hadde mottatt i forkant. Klageren er misfornøyd med at hun måtte betale kr 3 100 for opplysninger fra forretningsfører, som var feil.
Under møtet fikk klageren og selgeren hver sin perm med sakspapirer. Klageren reagerte på at de ikke hadde fått denne i god tid før møtet.
Klageren har i flere år vært plaget av en mann som har fulgt henne på nett og møtt opp på eiendommen hennes. Mannen har fått besøksforbud. Dette har ikke blitt overholdt, og klageren har brukt mye energi på å fjerne all offentlig informasjon om seg selv. Klageren informerte megleren om dette, og opplyste om at hun ikke ønsket at hennes adresse skulle gjøres kjent i forbindelse med salgsprosessen. Likevel var klagerens adresse oppgitt i kjøpekontrakten til kjøperen uten at klageren hadde fått informasjon om dette.
Klageren ønsket detaljert oppgjørsoppstilling, men fikk ikke en endelig oversikt slik hun ønsket, bare flere foreløpige oversikter som ble korrigert flere ganger. Innklagede ga ikke klageren en skikkelig kostnadsoversikt selv om hun etterlyste dette.
Klageren ønsket at en ny megler skulle overta, og hun kontaktet daglig leder. Hun klaget til ham, men mottok aldri noe svar. Klageren ba om reduksjon i meglerens honorar på grunn av de forhold hun var misfornøyd med. Da oppgjøret ble utbetalt, mottok hun en beklagelse for at hun ikke var fornøyd, men at det ikke var anledning til å redusere meglerens honorar.
Klageren sa at hun ikke ville selge for under 4 700 000, men ble overtalt til å selge for kr 4 500 000 av innklagede. Klageren krever derfor kompensasjon på kr 200 000.
Innklagede har i korte trekk anført:
Oppdragsavtale ble inngått 29. mai 2016. Det var avtalt at klageren ikke skulle betale noe, dersom boligen ikke ble solgt i oppdragstiden.
Klageren godkjente salgsoppgaven og var enig i prisantydningen på kr 4 600 000. Dette fremgikk av e-post sendt den 8. juni.
Det ble avholdt fire visninger og det var seks interessenter. Markedet i området er velfungerende, og det er ikke uvanlig at boliger selges i løpet av 14 dager etter annonsering. Etter erfaring fra flere visninger prøvde megleren å formidle til klageren at prisantydningen kanskje var noe høy, og at hun burde revurdere sin forventning om å oppnå denne prisen. Klageren valgte å lytte til rådene, noe motbudene og aksept av bud på kr 4 500 000 viser.
Klageren mottok innkalling til kontraktsmøte med vedlagt kjøpekontrakt og oppgjørsskjema to dager før planlagt kontraktsmøte. I den forbindelse oppdaget klageren at det i brevet fra forretningsføreren var opplyst feil betegnelse på boligen. Megleren gikk straks i gang med å rette dette etter klagerens ønske. Det var ferieavvikling hos kommunen og forretningsføreren, så det viste seg å være vanskelig. På grunn av de nevnte feil ble kontraktsmøtet utsatt på ubestemt tid fra klagerens side.
Som dokumentasjon overfor forretningsføreren innhentet megleren opplysninger fra kommunen, blant annet utskrift fra matrikkelen. Så snart opplysningene var rettet, ble de oversendt til klageren.
Klageren hadde opplyst om at hun var i en spesiell situasjon, og at hun ikke ønsket at hennes adresse skulle opplyses til interessentene. Klageren oppga aldri sin nye adresse til megleren, som forholdt seg til daværende adresse som var salgsobjektets adresse og klagerens e-postadresse. I forbindelse med innhentingen av dokumentasjon fra kommunen for å rette opp feilen hos forretningsføreren, fremgikk klagerens navn og adresse under informasjon om hjemmelshaver. Dette dokumentet ble oversendt til klageren åtte dager før kontraktsmøtet med beskjed om at de ville bli vedlegg til kontrakten. Beklageligvis oppdaget verken megleren eller klageren at adressen fremgikk. Ettersom klageren ikke har skjult adresse, er det en risiko for at den dukker opp på steder som hun ikke har kontroll over. Hadde megleren oppdaget adressen, ville han sladdet denne.
Klageren ba om en kostnadsoversikt/oppgjørsoppstilling. Hun fikk beskjed om at det kunne hun få, men at endelig oppgjørsoppstilling ville bli oversendt fra oppgjørsavdelingen etter overtakelse. En foreløpig oppstilling ble laget etter beste evne og oversendt til klageren 30. juni. Klageren ba om ny oversikt den 17. august, og klageren oppdaterte denne med påløpte kostnader for innhenting av ny informasjon fra kommunen og oversendt på ny til klageren.
Innklagede mener at eiendommen har blitt prøvd godt ut i markedet, og det var et godt salg til en god pris, sett i forhold til området og lignende eneboliger og rekkehus. Klageren har hatt god tid på seg i forberedelse til budaksept, og hun ga ikke uttrykk for at hun behøvde mer tid. Megleren presset henne ikke på noen måte.
Innklagede kan ikke se at det er grunnlag for nedsettelse av meglerens vederlag eller kompensasjon til selgeren.
Reklamasjonsnemnda bemerker:
Saken gjelder krav om kompensasjon for misnøye med saksbehandlingen, samt påstand om at boligen var markedsført til en for lav pris, og at klageren derfor ikke fikk en så høy salgssum som hun ønsket. Klageren mener hun ble presset til å selge raskt, og at hun burde fått mer for boligen.
Når det gjelder klagerens anførsel om at hun ble presset til å akseptere en prisantydning og senere bud som var lavere enn hun egentlig ønsket, er det påstand mot påstand. Dette er derfor et spørsmål som nemnda ikke kan ta stilling til ut fra nemndas skriftlige behandling.
Det er på det rene at klageren ønsket at hennes nåværende adresse skulle holdes skjult for interessentene. Før kontraktsmøtet fremgikk den imidlertid av opplysninger som klageren mottok, og som skulle vedlegges kontrakten. Hverken megleren eller klageren oppdaget at hennes nåværende adresse stod i papirene. Klageren hadde imidlertid ikke hemmelig adresse. Opplysningen om adressen var kun havnet hos kjøperen, og utgjorde ikke en del av salgsdokumentasjonen. Nemnda viser til at det må være rom for en viss kritikkverdig adferd før det kan bli tale om erstatning eller vederlagsnedsettelse. Nemnda har derfor kommet til at det at adressen ble opplyst til kjøperen, ikke gir klageren rett på noen økonomisk kompensasjon.
Det fremgår at klageren er belastet for kr 3 100 for Meglerpakke Vestbo BBL. Dette utlegget fremgår ikke av den undertegnede oppdragsavtalen. Innklagede må derfor refundere klageren dette beløpet.
Klagen har etter dette ført delvis frem.
Avgjørelsen er enstemmig.
Konklusjon:
DNB Eiendom AS Bergen sentrum må refundere klageren 3 100 kroner.